Redigerer Basileios I (avsnitt)

== Fra bonde til keiser ==
Basileios ble født i en bondefamilie i slutten av 811 (eller en gang i 830-årene i henhold til noen forskere) i Charioupolis (Caripolis) i theme Makedonia i Trakia<ref name="Treadgold, s. 455">Treadgold, s. 455</ref>. Det bysantinske Trakia var den gang bebodd av folk med både slavisk, gresk og armensk opprinnelse. Det er blitt foreslått både en armensk<ref name="Treadgold, s. 455"/>, en slavisk<ref>Tobias, s. 20</ref> og en armeno-slavisk<ref>Vasiliev, s. 301</ref> opprinnelse for Basilios I. Forfatteren av den eneste dedikerte biografien til Basilios har konkludert med at det er umulig å være sikker på hans etniske opprinnelse, selv om Basileios definitivt var avhengig av fremtredende armenernes støtte i Det bysantinske riket<ref>Tobias, s. 264</ref>. i løpet av hans regjeringstid ble det publisert slektsforskning hvor det framkom at hans forfedre ikke var bønder, men etterkommere av det stor-persiske [[akamenide-dynastiet]] i Armenia og også av [[Konstantin den store]]<ref>Skylitzes, s. 116</ref><ref>Treadgold, s. 44</ref>.

[[File:BasileiosWrestlingMatch.jpg|thumb|right|250px|Basilios seirer i en brytekamp mot en bulgarsk mester (helt til venstre), fra ''[[Madrid Skylitzes]]'']]
En historie hevder at han hadde sittet i fangenskap i [[Bulgaria]], hvor hans familie angivelig hadde blitt tatt til fange av khan [[Krum av Bulgaria]] (som styrte 803-814) i 813. Basileios befant der til 836, da han og flere andre flyktet til bysantinske territorier i [[Trakia]]<ref>Treadgold, s. 45</ref>. Basileios hadde hell med seg og fikk tjenestegjøre hos Theophilitzes, en slektning av caesar [[Bardas]], onkelen til keiser [[Mikael III]]. Mens han tjenestegjorde hos Theophilitzes besøkte han byen [[Patras]], hvor han vant innpass hos Danielis, en velstående kvinne som belønnet ham med mye penger. Hans rykte som en dyktig hestetemmer nådde også Michael III, og han vakte oppsikt ved å beseire en bulgarsk mester i en brytekamp.  Han ble snart den bysantinske keiserens ledsager, fortrolige og livvakt<ref>Gregory, s. 242</ref>.

[[File:Coronation of Basil the Macedonian as co-emperor.png|thumb|right|250px|Kroningen av Basileios I som medkeiser, bilde fra ''[[Madrid Skylitzes]]'']]

På keiser Mikaels ordre skilte Basileios seg fra sin kone Maria og giftet seg med [[Eudokia Ingerina]], Mikael favorittelskerinne, rundt 865. Under en ekspedisjon mot araberne fikk Basileios overbevist keiser Mikael III at hans onkel Bardas traktet etter den bysantinske tronen. Basileios fikk senere, den 21. april 866, myrdet Bardas med Mikaels godkjennelse. Basileios ble deretter den ledende personligheten i hoffet og fikk først tittelen [[Cæsar (tittel)|caesar]] (som indikerte at han var keiseren nærmest i rang) før han også ble kronet til medkeiser den 26. mai 866. Dette kan også ha innebært at Basileios ble adoptert av Mikael III som selv var mye yngre enn ham. Det er en akseptert oppfatning at Leo VI, den senere keiseren, som var født av Basileios’ hustru, egentlig var Mikael IIIs sønn. Selv Basileios synes å ha ment dette – han hatet Leo. Utnevnelsene til Basileios synes å ha hatt til hensikt å legitimere Leo som arverettsberettiget til tronen. Det er bemerkelsesverdig at da Leo ble født feiret Mikael III begivenheten med å arrangere offentlige vognløp – hans yndlingssportsgren, men Basileios ble instruert til ikke å feire dette<ref>Treadgold, s. 453</ref>.

Da Mikael III begynte å fremheve og favorisere en av de andre ved hoffet, Basiliskianos, følte Basileios at hans posisjon ble svekket. Mikael planla å utnevne Basiliskianos til medkeiser, og dette medførte at Basileios planla drap på Mikael. Drapet ble utført natten mellom 23. og 24. september 867 av en gruppe som blant annet besto av Basileios, hans far Bardas, hans bror Marinos og hans feller Ayleon. Mikael og Basiliskianos var svært beruset etter en bankett på palasset Anthimos da attentatmennene brøt seg inn og drepte begge med sverd<ref>Finlay, s 180-181</ref>. En mann ved navn Johannes av Chaldia ble sagt å ha utført drapet på keiseren. Etter Mikaels død ble Basileios automatisk enekeiser ettersom han på forhånd var medkeiser<ref>Treadgold, s. 453-455</ref>.