Redigerer Baroniet Rosendal (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Ludvig Holgersen Rosenkrantz.jpg|thumb|left|upright|Ludvig Holgersen Rosenkrantz]]
[[Fil:Karen Mowat.jpg|thumb|upright|Karen Mowat]]
[[Fil:Marcus Gerhard Rosencrone.jpg|thumb|upright|Marcus Gerhard greve Rosencrone]]
[[Fil:Rosendal slottet.jpg|thumb|Baroniet med fjellet Malmangernuten i bakgrunnen]]
[[Fil:Rosendal park.jpg|thumb|Landskapspark]]
I 1658 giftet [[Karen Mowat]] &ndash; den gangen [[Norge]]s rikeste arving &ndash; seg med [[Ludvig Holgersen Rosenkrantz|Ludvig Rosenkrantz]], en stolt, men fattig, [[Danmark|dansk]] [[adel]]smann. Som bryllupsgave fikk de gården Hatteberg i [[Kvinnherad]], og her bygde de [[Skandinavia]]s minste [[slott]] som stod ferdig i 1665. Ludvig ville heller ha bygget en [[borg]], men det var forbudt i Norge.<ref>Elin Toft: «Til minne om kjærlighet», ''[[Kvinner og klær]]'' 32/1995</ref> Selv om slottet og godset var for små til å få status som baroni, fikk Rosenkrantz sin tittel i 1678 med en betingelse: Bare sønner skulle arve tittelen. Ettersom tre av ekteparets fire sønner døde i krig, fikk den yngste gjenlevende sønnen, [[Axel Rosenkrantz]], Rosendal som arv. Hans to døtre døde tidlig, og godset gikk dermed tilbake til kongen, dvs. [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]].

=== Stamhus og baroni ===
I 1745 overtok [[konsistorium|konsistorialråd]] og titulær [[høyesterettsassessor]] [[Edvard Londeman Rosencrone|Edvard Londemann]] (1680–1749) eiendommen fra sin andre hustrus slektning, Christian Lerche (1692–1757). Londemann ble to år etter [[titulærbiskop]], og i 1749 fikk han adelspatent med navnet Londemann af Rosencrone, samme år som Rosendal ble gjort til [[stamhus]]. Når Londemann af Rosencrones slekt eventuelt var utdødd, skulle stamhuset tilfalle [[Københavns Universitet|universitetet i København]], og for midlene opprettes et kollegium for studenter. Etter 1814 og en konvensjon med [[Danmark]] fra 1820 gikk arveretten til [[universitetet i Christiania]].

Etter Londemann af Rosencrones død i 1749 gikk Rosendal i arv til sønnen fra hans andre ekteskap, den senere statsminister og [[greve]] [[Marcus Gerhard Rosencrone]] (1738–1811). Personlig fikk han barontittel i 1773 og grevetittel i 1783. Han fikk også igjen opphøyet godset til baroni i 1779. Ved hans død 1811 gikk baroniet i arv til søstersønnen Christian Henrik Hoff, som fra 1812 ble lensbaron Hoff-Rosencrone. Ved baronens død 1837 arvet [[Marcus Gerhard Hoff-Rosencrone]] (1823–1896) Rosendal som igjen ble stamhus. Ved Hoff-Rosencrones død i 1896 var det broren Hermann Reinhold Hoff-Rosencrone (1829–1900) som overtok eiendommen som Rosenkroneslektens siste. I 1900 gikk stamhuset i arv til Hoff-Rosencrones søsterbarn av slekten Weis. I 1923 ble Rosendal stamhus fredet av [[Riksantikvaren]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/xl/kjaerlighetsdramaet-i-rosendal-1.14089304|tittel=Historien bak Norges eneste baroni|besøksdato=|forfattere=Bård Skar|dato=11.08.2018|forlag=[[NRK]]|sitat=}}</ref>

=== Den Weis-Rosenkroneske Stiftelse ===
I [[1927]] ble stamhuset opphevet etter lov av 4. juli 1927 og godset ble gitt i testamentarisk gave til [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]] av stamhusbesitter Edvard Weis og «Fru professorinde» Clara Gædeken f. Weis. Av fideikommisskapitalen opprettet Clara Gædeken ''Den Weis-Rosenkroneske Stiftelse''. Jordegodset har blitt solgt og  en del av kapitalen er blitt brukt til å bygge studentboliger på [[Sogn studentby]] i [[Oslo]]. Den Weis-Rosenkroneske Stiftelse har i dag eieransvar for slottet, parken, hagen og den tilhørende «avlsgård».