Redigerer Barnemusikk (avsnitt)

==Musikk og barnepsykologi==
Barnets forhold til musikk er direkte og preget av barnets naturlige nærhet til [[tone]]r, [[klang]]er og [[rytme]]r. Ved å [[hørsel|lytte]] til musikk vil barnet få mulighet til opplevelse av og innlevelse i et musikalsk forløp. Naturlige uttrykksformer er for eksempel å synge, plystre, lage lyder, spille, hoppe, danse, klappe, lekespille eller [[Mime (teater)|mime]] – sammen med andre eller for seg selv. Små barn kan også leke med instrumenter og etter hvert lære å spille. Sang og musikk er naturlig knyttet til [[språk]], [[rytme]], [[dans]] og [[motorikk|bevegelse]]. Musikk og sangleker stimulerer derfor både sanseapparatet og hjernen, utvikler skapende [[fantasi]], [[kreativitet|kreativ]] [[tenkning]] og handling, styrker [[kommunikasjon]]sevnene og styrker barnets [[kultur]]ell identitet og personlig uttrykk.

Musikkprofessor [[Jon-Roar Bjørkvold]] har i sin bok ''Det musiske menneske'' fra [[1989]] trukket fram ''[[Bæ, bæ, lille lam]]'' og andre kjente barnesanger som spesielt viktige for barns trygghetsfølelse og voksnes felles kulturgrunnlag. Også [[sosiologi|sosiologen]] [[Tone Schou Wetlesen]] ved [[Universitetet i Oslo]] har hevdet at sang står i en særstilling i samværet mellom foreldre og små barn fordi det er et førverbalt [[kommunikasjon]]smiddel. Flere mener at mange barnesanger virker beroligende fordi barnet gjenkjenner moras [[hjerte]]slag fra [[foster]]tida i rytmen i musikken.