Redigerer Barfrøstue (avsnitt)

== Historie ==
Ifølge [[Ivar Aasen|Aasen]] er barfrø en ''utbygning på forsiden av et hus''. Ordet settes i forbindelse med gammelfransk ''berfroi'' eller gammeltysk ''bercvrit'', ''bervrit'', men Aasen tilføyer at opprinnelsen er uviss. Navnet barfrø finnes første gang i [[Norden]] i et fredsforlik, stiftet [[1339]] i [[Skåne]] mellom kong [[Magnus VII|Magnus Smek]] og [[Johan Uffeson]], i formen ''barfrith''. Dette er en forvanskning av det middelhøtyske ''bercvrit'' eller ''berfrit'', som egentlig betyr et beleiringstårn av tre.

Barfrøet fantes i store deler av Østerdalen, men mest vanlig i [[Stor-Elvdal]] og [[Rendalen]]. I Stor-Elvdal ble barfrøet vanlig på 1770-tallet. Foruten Østerdalen finnes det også i de tilgrensende [[Sverige|svenske]] bygdene, først og fremst [[Dalarna]]. Sørensen (1990) skriver at barfrøet i Dalarna må sees som «en utløper fra det østerdalske kjerneområdet».

Hverken navnet eller bygningen kjennes i [[Norge]] utenfor Østerdalen, men her synes bygningsstilen å ha vært temmelig anvendt. I nyere tid fjernet man imidlertid barfrøene, fordi de på grunn av sin plass foran hovedbygningens tak hindret vannets frie avløp og derved fremkalte råte i stuehuset. Ifølge [[Nicolay Nicolaysen|Nicolaysen]] var det i [[1878]] neppe over 10 barfrøer tilbake i hele Østerdalen, deriblant ett på Hammeren ved [[Koppang]], ett på Svestad, tre på Trønnesgårdene, ett på prestegården i [[Alvdal]], ett på Steien og ett på Nytrøa.

I dag finnes ulike barfrøstuer bevart på [[Norsk Folkemuseum]], [[Glomdalsmuseet]], [[Hedmarksmuseet]], [[Tynset bygdemuseum]], [[Stor-Elvdal Hotell]] (tidl. Koppangtunet) og Nordstumoen ([[Midt-Østerdal videregående skole]]).