Redigerer Banquo (avsnitt)

== Kilder ==
Banquo var en historisk figur fremstilt i Krønikene (1587), en krønikehistorie av det britiske monarkiet som Shakespeare henviste til i flere av sine historieskuespill. I krønikene er Banquo en medsammensvoren i Macbeths mord på kong Duncan. Han spiller også en viktig rolle i å forsikre at Macbeth, ikke Malcolm, tar tronen i det påfølgende kuppet.<ref name = note/> I Shakespeares dager trodde man at Banquo var en direkte forfader av [[Huset Stuart|Stuart]]kongen [[Jakob I av England|Jakob I]]. Banquos opphav fra Stuart ble revidert i 1800-tallet, da det ble oppdaget at familien Fitzalan plausibelt kunne ha kommet fra en [[Bretagne|bretonsk]] familie i stedet.<ref>Palmer, J. Foster. «The Celt in Power: Tudor and Cromwell» ''Transactions of the Royal Historical Society''. 1886, bd. 3, s. 343–370.</ref> Hvorvidt Banquo, thane (tittel som tilsvarer [[jarl]]) av den [[Skottland|skotske]] provinsen [[Lochaber]], faktisk eksisterte er fortsatt tvilsomt. Han og hans sønn Fleance dukker tidligst opp i [[Hector Boece]]s ''Scotorum Historiae'' (1526-1527) som var kilden for Holinsheds krønike. Det er blitt foreslått at de ble oppfunnet av Boece.<ref>Bevington, David: ''Four Tragedies.'' Bantam, 1988. s. 714. ISBN 0553212834</ref> Navnet hans blir fortsatt nevnt i området rundt [[Fort William, Skottland|Fort William]] i [[Skottland]], og en gangsti mellom [[Bøk|bøketrær]] nær Torcastle blir kalt for ''Banquo's Walk''.<ref>{{cite web|url= http://www.clan-cameron.org/scotland.html|title=So, You're Going to Scotland|accessdate=2008-02-23|publisher=Clan Cameron Online}}</ref> 

I boken ''The Forgotten Monarchy of Scotland'' ([http://www.librarything.com/author/stewartmichaeljamesa Michael James Alexander Stewart]), på side 40–41 og side 44, blir Banquo (født 990) og hans sønn Fleance beskrevet som at de eksisterer i virkeligheten. Banquo var en etterkommer av kong [[Alpin II av Dalriada]] (som døde i 841). Thegnen av Lochaber giftet seg med Muldivana (Maud), oldebarn av thegnen av Atholl. Deres sønn [[Fleance]] (født 1020), var den første ektemannen til prinsesse Nesta av Gwynedd og gav ham en sønn, Walter, som senere ble mormaer (tilsvarende tittel som jarl) av Lochaber. Banquos barnebarn døde i kamp sammen med [[Malcolm Canmore]] ved Alnwick i 1093. Som i skuespillet sier teksten at Banquo døde for Macbeths hånd i 1043.

Den Banquo som blir fremstilt i historiske kilder er betydelig annerledes fra den Banquo som Shakespeare skapte. Kritikere har foreslått flere mulige årsaker for denne endringen. Først og fremst, å fremstille kongens forfader som en morder ville ha vært risikabelt. Videre kan Shakespeare ha endret Banquos karakter enkelt og greit fordi det ikke var noe dramatisk behov for enda en medsammensvoren i drapet; men det var et behov for å gi en dramatisk kontrast til Macbeth — en rolle mange kritikere mener Banquo fyller.<ref name="note">Nagarajan, S. «A Note on Banquo». ''Shakespeare Quarterly''. (oktober 1956) 7.4 s. 371–376</ref> Andre forfattere på samme tiden som skrev om Banquo, slik som [[Jean de Schelandre]] i hans ''[[Stuartide]]'', endret også historien ved å fremstille Banquo som en nobel mann heller en morder, antagelig av samme årsaker.<ref>Maskell, D. W.: «The Transformation of History into Epic: The 'Stuartide' (1611) of Jean de Schelandre». ''[[The Modern Language Review]]''. (januar 1971) 66.1 s. 53–65.</ref> I alle fall greier Shakespeare å skille Banquo fra mordet på kongen ved å gjøre det til en hemmelighet som Banquo er helt uvitende om. Banquos befatning med kuppet er vanskeligere å definere. Enkelte kritikere mener at Banquos lojalitet til Macbeth over Malcolm etter Duncans død gjør ham til en mørkere figur.