Redigerer Baltiske tyskere (avsnitt)

==Historie==

Den tyske bosetningen begynte med [[Nordlige korstog|korstogene]] på 1200-tallet. Etterkommerne av de tyske ridderne slo seg ned i området, og dannet en [[adel]] av godseiere. [[Riga]] og [[Reval]] (det nåværende Tallinn) var [[hansaby]]er, og håndverkere og kjøpmenn her var av tysk avstamning.

Tyskerne utgjorde aldri mer enn 10 % av befolkningen, men var eliten i området i mange hundre år. Den opprinnelige befolkningen, [[Estisk|estere]], [[livere]] og [[Latvisk|latviere]], levde som [[Livegenskap|livegne]] på de tyske godsene, eller som tjenere i byene. [[Estlandssvensker|Estlandssvenskene]], som hadde innvandret samtidig som tyskerne, var for det meste fiskere ved kysten. Selv om den politiske kontrollen av området gikk over til [[Sverige]], og siden [[Tsar-Russland|Russland]], beholdt tyskerne sin ledende posisjon.

I [[Stormaktstiden|Sveriges stormaktstid]] spilte flere baltiske tyskere en viktig rolle i svensk historie. Noen slekter utvandret til Sverige, og flere kjente svensker har baltisk-tyske forfedre, for eksempel [[Evert Taube]] og [[Olof Palme]]. En betydelig andel av adelsslektene i Sverige er baltisktyske adelsslekter hvor medlemmer flyttet til Sverige mens Baltikum var under svensk styre.

I Tsar-Russland var de baltiske tyskerne en privilegert gruppe, og mange hadde høye stillinger i militæret og den sivile administrasjonen. Det tyskspråklige [[Universität Dorpat]] ble grunnlagt av [[Gustav II Adolf]] i 1632. På dette universitetet, og i [[St. Petersburg]], arbeidet mange fremstående baltisk-tyske vitenskapsmenn. 

Selvstendigheten for Estland og Latvia etter [[første verdenskrig]] medførte slutten på tyskernes dominans. Godsene ble nå ekspropiert i en [[jordreform]], og mange baltisktyskere emigrerte til [[Tyskland]] eller [[Sverige]]. Den hemmelige tilleggsprotokollen til [[Molotov–Ribbentrop-pakten]] innebar at [[Sovjetunionen]] fikk frie hender i Estland og Latvia. [[Hitler]] krevde at tyskerne i de to landene skulle evakueres til tysk-kontrollert område, og mellom oktober 1939 og januar 1940 flyttet 66&nbsp;000 til [[Reichsgau Wartheland]]. I 1945 slo de fleste overlevende baltisktyskere seg ned i Tyskland eller Sverige.

Etter at Estland og Latvia ble selvstendige igjen i 1991, har forholdet mellom de baltiske tyskerne og de nye regjeringene vært relativt godt. Dette skyldes blant annet at organisasjonen til den baltisk-tyske adelen har erklært at medlemmene ikke vil kreve å få igjen landeiendommene sine.