Redigerer
Baltiske tyskere
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Historie== Den tyske bosetningen begynte med [[Nordlige korstog|korstogene]] på 1200-tallet. Etterkommerne av de tyske ridderne slo seg ned i området, og dannet en [[adel]] av godseiere. [[Riga]] og [[Reval]] (det nåværende Tallinn) var [[hansaby]]er, og håndverkere og kjøpmenn her var av tysk avstamning. Tyskerne utgjorde aldri mer enn 10 % av befolkningen, men var eliten i området i mange hundre år. Den opprinnelige befolkningen, [[Estisk|estere]], [[livere]] og [[Latvisk|latviere]], levde som [[Livegenskap|livegne]] på de tyske godsene, eller som tjenere i byene. [[Estlandssvensker|Estlandssvenskene]], som hadde innvandret samtidig som tyskerne, var for det meste fiskere ved kysten. Selv om den politiske kontrollen av området gikk over til [[Sverige]], og siden [[Tsar-Russland|Russland]], beholdt tyskerne sin ledende posisjon. I [[Stormaktstiden|Sveriges stormaktstid]] spilte flere baltiske tyskere en viktig rolle i svensk historie. Noen slekter utvandret til Sverige, og flere kjente svensker har baltisk-tyske forfedre, for eksempel [[Evert Taube]] og [[Olof Palme]]. En betydelig andel av adelsslektene i Sverige er baltisktyske adelsslekter hvor medlemmer flyttet til Sverige mens Baltikum var under svensk styre. I Tsar-Russland var de baltiske tyskerne en privilegert gruppe, og mange hadde høye stillinger i militæret og den sivile administrasjonen. Det tyskspråklige [[Universität Dorpat]] ble grunnlagt av [[Gustav II Adolf]] i 1632. På dette universitetet, og i [[St. Petersburg]], arbeidet mange fremstående baltisk-tyske vitenskapsmenn. Selvstendigheten for Estland og Latvia etter [[første verdenskrig]] medførte slutten på tyskernes dominans. Godsene ble nå ekspropiert i en [[jordreform]], og mange baltisktyskere emigrerte til [[Tyskland]] eller [[Sverige]]. Den hemmelige tilleggsprotokollen til [[Molotov–Ribbentrop-pakten]] innebar at [[Sovjetunionen]] fikk frie hender i Estland og Latvia. [[Hitler]] krevde at tyskerne i de to landene skulle evakueres til tysk-kontrollert område, og mellom oktober 1939 og januar 1940 flyttet 66 000 til [[Reichsgau Wartheland]]. I 1945 slo de fleste overlevende baltisktyskere seg ned i Tyskland eller Sverige. Etter at Estland og Latvia ble selvstendige igjen i 1991, har forholdet mellom de baltiske tyskerne og de nye regjeringene vært relativt godt. Dette skyldes blant annet at organisasjonen til den baltisk-tyske adelen har erklært at medlemmene ikke vil kreve å få igjen landeiendommene sine.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler uten kilder
Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon