Redigerer Badegjest (avsnitt)

== Begrepet badegjest ==
Omkring år 1900 var [[Tjøme]] i ferd med å bli et populært utfartssted for badegjester fra hovedstaden. En forutsetning for dette var de gode kommunikasjonene mellom hovedstaden og øyene i ytre Oslofjord. Badegjestene losjerte hos private; det ble etablert en rekke [[pensjonat]]er og hoteller, og etterhvert skaffet de seg egne fritidsboliger.

{{sitat|...Jeg er jo vokst opp med en familie som i fire generasjoner har drevet pensjonatdrift. Det sitter litt i ryggmargen - [ordet] badegjest. Det har fått et litt negativt ladet innhold, men det var jo det vi sa, «badegjestene». «Sommergjester», «Oslofolk», sa de etterhvert. Men badegjestene - det var ganske nøytralt. ...|Astrid Bjønnes i ''Strandkongene'', første episode: Badegjestene. Podkast fra [[Tønsbergs Blad]] laget av [[Marie Olausen]]. 2021.}} 

Begrepet var nøytralt nok til at badegjestene selv kunne bruke begrepet omkring 1930, som i denne beskrivelsen av Tjøme som ''kvinnenes øy'' når mannfolkene dro på hvalfangst.

{{sitat|Kvinnene [på Tjøme] driver gården. De brøiter og pløier. De står som en romersk kriger på slåmaskinen eller de håndslår med ljå i de lange, smale fruktbare glovene mellom klippene. De steller fe og kre, baker, vever, syr, får frem et mylder av blomster i de små, velstelt havene sine, og i sommerferien overlater de stue og sengeplass, det fine plysjmøblementet og de gullrandete koppestell med ”Til bestefar” og ”Gratulerer med dagen” på til badegjestene.| Cläre Mjøen: KVINNENES ØY – ”ISLE DES DAMES”|http://dbtk.digitalbygdebok.no/kvinnenes-oy-isle-des-dames/. 1931 (usikkert)}} 

I boka ''Stemmer ved Verdens Ende'' fra 1999 bruker flere av forfatterne «badegjest» for å karakterisere flere av sine intervjuobjekter. Are på 31 er TV-mann og badegjest, ei jente på 14 er 4.generasjons badegjest osv.<ref> [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041906034?page=3 Stemmer ved Verdens Ende]</ref>