Redigerer Babingtonkomplottet (avsnitt)

==Bakgrunn==

Mens Maria I av Skottland før Ridolfikomplottet i [[1570]]&ndash;[[1571]] hadde hatt en ikke ubetydelig popularitet i England, og hadde blitt regnet som en æret om enn ufrivillig gjest i engelsk fangenskap, ble hun etter avsløringen av komplottet regnet som en forrædersk paria av de fleste. 

Forholdene hun ble holdt fanget under ble stadig strengere. Hun ble plassert hos sir [[Amyas Paulet]] i [[Chartley Hall]] i [[Staffordshire]], for å isolere henne fra intrigemakere. Paulet var en [[puritanisme|puritaner]], og hadde derfor en del fordommer mot Maria. Han gjorde hennes liv verre, blant annet ved å sørge for å stoppe all korrespondanse. 

På grunn av økende bekymring for dronning Elizabeths sikkerhet vedtok [[Det engelske parlamentet|Parlamentet]] en lov, ''Bond of Association'', som åpnet for henrettelse av enhver som kunne tjene på dronningens død dersom det ble oppdaget et komplott mot henne. Etter avsløringen av Ridolfikomplottet ble Maria dømt av Parlamentet, men Elizabeth nektet å la henne henrette fordi hun var redd for at det å henrette en monark av Guds nåde kunne svekke hennes egen stilling. Med den nye loven kunne hun bli henrettet også om hun ikke var direkte involvert i et komplott; det ville være nok at hun kunne styrke sin stilling gjennom det. 

Blant de som sterkest ønsket å gripe inn mot Maria var statssekretæren [[Francis Walsingham]], som fryktet Maria som en gallionsfigur for engelske katolikker. Han innså at dersom han kunne avsløre et komplott ville det være mulig å få henne henrettet, og infiltrerte store deler av Marias kommunikasjonsnettverk. Han dro nytte av restriksjonene på kommunikasjon ved å sørge for en måte å levere beskjeder til og fra Maria.