Redigerer Børsen (København) (avsnitt)

== Bygningshistorie ==
Første byggetrinn sto ferdig i 1619. Bygningen var da en enkel salgshall med pakkrom i underetasjen og butikker og kontorer i overetasjen, uten spir og med avvalmet tak. Byggets ytre mål ble 128 ganger 21 meter.
[[Fil:Børsen København.jpg|thumb|left|Børsen{{Byline|Mahlum}}]]
[[Fil:Boersen corner 2.jpg|thumb|left|Børsen{{Byline|Thue}}]]
[[Fil:Arvehyldningen 1660.jpg|thumb|left|Arvehyllingen av [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] i 1660. Maleriet er fra 1666. I bildet sees [[Københavns slott]] til venstre, Børsen og [[Holmens kirke]]. Nederst til venstre har kunstneren [[Wolfgang Heimbach]] plassert seg selv.]]
[[Fil:Børsen HGF Holm.jpg|thumb|left|Mange kunstnere har latt seg inspirere av Børsen og en av dem er [[H.G.F. Holm]], også kjent som Fattigholm. (1803&ndash;1861). Hans bybilder fra København har historisk interesse fordi de er utført med stor nøyaktighet og detaljrikdom. På dette kobberstikket fra ca. 1823 er Børsen avbildet sett fra slottsplassen.<br />Fra [[Københavns Museum]]]]
Kong Christian IV ville imidlertid ha et mer praktfullt bygg, og etter Lorentz van Steenwinckels død i 1619 fikk broren [[Hans van Steenwinckel den yngre]] oppdraget med å komplettere bygget. [[Ark (tak)|Arkene]] på kanalfasaden ble tilføyd; seinere også de rikt utsmykte [[trappegavl]]ene. Den mest spektakulære tilveksten var ''Dragespiret'' (1625), utforma som fire dragehaler som snor seg i hverandre. Spiret er tegna av [[Ludvig Heidtrider]], som egentlig var fyrverkeridesigner.<ref>Gregers Dirckinck-Holmfeld: Christian 4.s København, Politikens forlag, {{ISBN|87-567-7923-2}}, s.21</ref>

Samtidig med oppføringen av spiret ble børskanalen på Børsens sydside gravet ut slik at det nye midtpunktet for byens handel skulle ligge så fordelaktig som mulig med begge lengdesidene ut mot bolverket og losseplassen.

I første etasje var Børsen delt i 20 boder på hver side hvor varene kunne bringes direkte inn fra skip. Enkelte av disse bodene ble tatt i bruk allerede i 1628. I andre etasje var det et kontor i hvert hjørne samt 36 kramboder; disse var anbrakt midt i bygningen med 18 på hver side ut til en bred gang hvor kjøperne innfant seg.
 
I 1630 oppfordret kongen kremmerne i byen til å leie kramboder på Børsen, da han helst så at hans egne undersåtter hadde fordel av bygningen. Men disse viste liten interesse for sakens betydning og det ble derfor fremmede kjøpmenn som falbød sine varer der.

Børsen var åpen fra 6 til 11 og fra 1 til 8. Det viste seg snart at de fineste og nyeste varene var å få på Børsen og kvinnene i byen var ikke sene til å komme hit for å kjøpe pynt og utenlandske stoffer. Det ble en motesak å gå på Børsen, selv kongens døtre innfant seg der og da nederlenderne stadig tilbød nylig utkomne bøker til salgs, så man også en del lærde menn ferdes på Børsen.

I 1634 ble det ansatt en [[notarius publicus]] til å sette opp alle kontrakter angående kjøp og salg, samt en børsmester som også fungerte som postmester ettersom Børsen også var byens posthus.

Etter noen år gikk det opp for byens kjøpmenn at de burde fulgt kongens oppfordring ettersom store deler av deres tidligere fortjeneste nå gikk til kjøpmennene som holdt til på Børsen. De klaget da til kongen over den skade de fremmede gjorde dem i deres øyne og tilbød seg å gi ham like høy leie på Børsen som de fremmede ga.

Kongen forbeholdt disse noen boder, men leide allerede i oktober 1636 ut hele Børsen til fire kjøpmenn, borgere i byen, for en årlig leie på {{formatnum:2000}} riksdaler.
Etter tre års forløp fornyet ikke kjøpmennene kontrakten. I 1642 leide borgermesteren i [[Christianshavn]], Jakob Madsen, bygningen for fem år for {{formatnum:2000}}  riksdaler i året. Madsen hadde kontrakt på store leveranser til kongen på tjære, tauverk, tømmer osv. I 1647 ble han eier av Børsen idet han tok den i pant for {{formatnum:50000}} riksdaler samt forpliktet seg til å gjenoppbygge [[Christian IVs tøyhus|Tøjhuset]] som hadde brent ned samme år. Madsen døde i 1653 og enken arvet Børsen. I 1669 overdro hun den til [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] for jordegods på {{formatnum:1002}} tønner [[hartkorn]]. Børsen var dermed igjen i kongens eie.

I 1671 fikk Kommercekollegiet ordre om å overta den, holde den vedlike og innrede sine kontorer der. Etter 1660 lå handel og skipsfart lenge nede og Børsen var enda i 1680 nærmest bare et pakkhus for tomme tønner.