Redigerer Bøler kirke (avsnitt)

==Tidligere Bøler kirke==
[[Fil:Bøler kirke.jpg|thumb|Gamle Bøler kirke. Denne stod fra 1960 til 2009.]]
Oslo småkirkeforening engasjerte seg sterkt i arbeidet med å skaffe egnede kirkebygg i drabantbyene som tok til å vokse frem etter andre verdenskrig. Det resulterte i en rekke flyttbare interimkirker i Aker.<ref>Terje Bergersen: «Kirken Bygger». 1998, s. 12.</ref> Den første Bøler kirke var kun ment å være midlertidig, men ble stående i hele 50 år. Denne var opprinnelig satt opp som del av Landbruksutstillingen på [[Ekeberg]] i 1959, men ble senere demontert og flyttet som provisorisk arbeidskirke til [[Bøler]], hvor den ble innviet 11. september 1960. 

Kirken hadde vifteform og var bygd i tre. Den hadde 250 plasser, men kunne i påkommende tilfeller åpnes fra kirkerommet mot menighetssalen, slik at den kunne utvides til å gi 400 sitteplasser. Dette var mulig fordi hele rommet var bygget i ett med kirkeskipet. 

Bøler kirke ble revet høsten 2009 for å gi plass til et nytt kirkebygg på samme tomt.

===Kirkeklokker fra Vaterland===
Klokketårnet ble reist av stokker fra [[Land i Oppland|Land]] og kirkeklokkene er fra tidligere [[Vaterland småkirke|Vaterlands kirke]], som var oppført i 1899. Denne var nemlig blitt revet alt i 1959 for å avgi tomt i anledning forberedelsene til T-baneutbyggingen. Kirkeklokka var blitt laget ved «[[Olsen Nauen Klokkestøperi|O. Olsen Klokkestøberi Nauen Tønsberg 1898]]». På klokkene var det gravert inn Bibelstedet; «Bed og arbeid».

===Litt om prester og asylanter===
Den første soknepresten i Bøler kirke var senere prost Leif Martinsen (far til senere utenriksminister og ambassadør [[Knut Vollebæk]]).<ref name="Martinsen" /> 

Det har vært flere [[kirkeasyl]]anter i Bøler kirke. I 1994 bodde en familie på fem fra [[Kosovo]] i kirken i tre måneder før asylsøkerne ble sendt til Sverige, og etterhvert også tilbake til hjemlandet.<ref>«Gråtende ut av Norge». ''Aftenposten Aften'' 30.03.1994</ref> I 1997 fikk Bøler kirke en mer omdiskutert asylant da en narkotikadømt pakistaner søkte tilflukt i kirken, da han skulle utvises etter å ha sonet en dom på seks år. Biskop [[Andreas Aarflot]] anmodet da menigheten om å be pakistaneren forlate kirken, men sogneprest Thor Evje avviste anmodningen med den begrunnelse «et kirkeasyl må gjelde for alle mennesker. Jesus sorterte aldri mennesker».<ref>«Prest vil ikke bøye seg for Aarflot». NTBtekst 30.09.1997</ref> Avgjørelsen ble kritisert av [[Oslo Fremskrittsparti]]<ref>«Bruken av kirkeasyl», leserinnlegg på vegne av partiet av Tore Øvsthun, styremedlem i Oslo Fremskrittsparti. ''Aftenposten Aften'' 10. juli 1998</ref>, men ble samtidig støttet av [[Høyre]]s [[Inge Lønning]].<ref>«Kirkeasylanter kan ikke graderes, sier Inge Lønning». NTBtekst 01.10.1997</ref> Kirkeasylantens opphold førte til at politiet nektet konfirmantene våren 1998 å benytte kirken til undervisning.<ref>«Politi-nei til konfirmantene». VG 19.03.1998</ref> I januar 2000 ble pakistaneren pågrepet av politiet på kirketrappen,<ref>«Kirkeasylant tatt på kirketrappen». Aftenposten Aften 10.01.2000</ref> og deretter sendt tilbake til Pakistan.<ref>«Mustafa var et barn da han kom til Norge. Han var voksen da han ble kastet ut». Aftenposten Morgen 12.01.2002</ref>