Redigerer Autismespekterforstyrrelser (avsnitt)

==Symptomer==
* Manglende bruk av gester
* Forsinket språk
* Tilbakegang i og/eller stagnasjon av språkutvikling eller [[sosiale ferdigheter]] (kan også være tegn på [[Asperger syndrom]])
* Annerledes blikkontakt (lite/manglende eller stirrende)
* Virker mindre interessert i andre mennesker

Forøvrig kan tegnene være svært ulike fra person til person. Noen kan reagere mye på at de blir lekt med, eller reagerer på en annen måte enn vanlige barn. Noen har ikke problemer med kroppskontakt, mens andre kan bli stive og avvisende bare de blir tatt på. Noen kan også være følsom for syns- og hørselsinntrykk og kan lære lite av andre.

===Atferdsegenskaper===
Autismespekterforstyrrelser inkluderer et utvalg av egenskaper. Noen av det spenner av en langsom utvikling av [[sosiale ferdigheter]] og vanskeligheter med å knyte [[mellom-menneskelige forhold]]. Vanskene kan utvikle seg på grunn av [[angst]] eller [[depresjon]], som mange med autisme kan oppleve som et resultat av [[sosial isolasjon|isolasjon]]. Annet inkluderer unormale reaksjon på sensajoner som visuelle syn, lyd, berøring og lukt og problemer med å holde en jevn talerytme. Sistnevnte er det som påvirker personens sosiale ferdigheter, hvilke fører til seg problemer i hvordan de blir forstått i en [[kommunikasjon]] med andre. Alle atferdsegenskapene påvirker individets utviklingen rundt språk og sosial kompentanse.<ref>Shaughnessy Hinerman P (1983). Teaching Autistic Children to Communicate. Rockville, Maryland: Aspens System Corporation. s. 180. ISBN 978-0-89443-884-4.</ref>

===Utviklingsfaser===
Autismespekterforstyrrelser kan antas å følge to mulige faser, selv om mange foreldre rapporterer at symptomer oppstår allerede i det første leveåret.<ref>[https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2833286/ "Clinical assessment and management of toddlers with suspected autism spectrum disorder: insights from studies of high-risk infants"] Zwaigenbaum L, Bryson S, Lord C, Rogers S, Carter A, Carver L, et al. (mai 2009). </ref> Et utviklingsforløp skjer gradvis ved at foreldre rapporterer bekymring for utviklingen i løpet av barnets to første leveår før diagnose stilles rundt 3-4 års alderen. Noen tidlige tegn på ASD inkluderer; lite øyekontakt, ikke høre etter når noen sier deres navn, ikke interesse ved å vise eller peke og forsinket fantasilek.<ref>[https://www.cfp.ca/content/47/10/2037.abstract "Autistic spectrum disorders in preschool children"] Zwaigenbaum L (oktober 2001).</ref>

En annen utviklingsfase er preget av å ha en normal eller nesten normal utvikling de første 15 måneder til barnet er 3 år før det skjer en [[regresjon]] og tap av ferdigheter. Regresjon kan forekomme på ulike måter, inkludert sosiale-, kognitive og selvhjelpsferdigheter. Vanligste regesjonen er tap av språk.<ref>[https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3166636/ "Autism spectrum disorders in young children"] Martínez-Pedraza F, Carter AS (juli 2009). Child and Adolescent Psychiatric Clinics of North America. 18 (3): 645–63.</ref>

Det er fortsatt debatt om resultatene basert på disse to utviklingsfasene. Noen studier viser at regresjon er assosiert med dårligere utfall. Andre studier rapporterer til at det ikke er noen forskjeller mellom de som opplever gradvis utvikling og de som opplever regresjon. Angående språkutfall med ASD, har studier vist at kognitive og språkelige evner fra 2 og et halvt års alderen kan forutsi språkferdigheten etter 5 års alderen. Litteraturen understreker viktigen av tidlig intervensjon for å oppnå positive utfall.<ref>Dawson & Osterling (1997). The effectiveness of early intervention. Baltimore: Brookes. pp. 307–326.</ref><ref>[https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4565784/ "Preschool language variation, growth, and predictors in children on the autism spectrum"] Ellis Weismer S, Kover ST (Desember 2015). Journal of Child Psychology and Psychiatry, og Allied.</ref><ref>Mash EJ, Barkley RA (2003). Child Psychopathology. New York: The Guilford Press. pp. 409–454.</ref>

===Sosiale ferdigheter===
Sosiale ferdigheter er det som gir flest utfordringer for personer med ASD. Det fører til utfordringer med [[vennskap]], [[kjærlighet]], dagligdagse- og yrkesmessige oppgaver.<ref>Barnhill GP (2007). "Outcomes in adults with Asperger syndrome". Focus on Autism and Other Developmental Disabilities. 22 (2): 116–126. [https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/10883576070220020301 doi: 10883576070220020301]</ref> Inngå [[Ekteskap]] er ikke vanlig forekomst for de med ASD. Vanlige barn og voksne med autisme strever med det sosiale fordi de ikke er i stand til å forholde seg til jevnaldrende. Alle utfordringene stammer i all hovedsak fra kognitiv svikt. Vanskeligheter med tankeprosess tilsir at individet ikke er klar over hva andre tenker og hva som skjer rundt dem.<ref>O'Brien T (2013). The Early Identification of Autism Spectrum Disorders : A Visual Guide. London: Jessica Kingsley Publishers.</ref><ref>[https://link.springer.com/article/10.1007%2Fs10803-017-3437-1 The Effects of a Peer-Delivered Social Skills Intervention for Adults with Comorbid Down Syndrome and Autism Spectrum Disorder"] Davis MA, Spriggs A, Rodgers A, Campbell J (juni 2018).</ref>

===Kommunikasjonsferdigheter===
Svikt i kommunikasjonsferdigheter er vanligvis preget av funksjonsnedsettelse rundt oppmerksomhet, sosiale relasjoner og utfordringer med [[verbal kommunikasjon|verbal]]- og [[ikke-verbal kommunikasjon]], som manglende øyekontakt, gester og ansiktsutrykk.<ref>[https://www.asha.org/Practice-Portal/Clinical-Topics/Autism/ "Autism: Overview".] American Speech-Language-Hearing Association.</ref> Språket hos barn med autisme er ofte repeterende ellet stivt, spesifikke interesser og atypisk språkutvikling. ASD er en pragmatisk språkforstyrrelse som påvirker kommunikasjonsevnene.<ref>Kasper G, Ross SJ (2013), Assessing Second Language Pragmatics, Palgrave Macmillan, ISBN 9781137003522</ref> Mange barn med ASD utvikler språket på ulike måter der de kan lett tilegne seg noen aspekter ved kommunikasjonen, mens andre aspekter aldri blir fullt utviklet.<ref>[https://www.nidcd.nih.gov/health/autism-spectrum-disorder-communication-problems-children "Autism Spectrum Disorder: Communication Problems in Children".] NIDCD. 18. august 2015.</ref> I noen tilfeller forblir individet med ASD ikke-verbalsk hele livet, selv om nivået på lese-og skriveferdighetene kan variere.

Hos noen kan det hende at de ikke forstår [[kroppsspråk]] eller andre sosiale signaler som øyekontakt og ansiktsuttrykk. De har utfordringer med å forstå konteksten av en samtale eller situasjon, og problemer med å danne en konklusjon rundt hva innholdet er. Det resulterer i mangel på sosial bevissthet og det atypiske språkuttrykket mange.<ref>[https://www.iidc.indiana.edu/irca/articles/social-communication-and-language-characteristics "Social communication and language characteristics associated with high-functioning, verbal children and adults with autism spectrum disorder"] Vicker B.</ref>

Det er vanlig at individer med ASD kommuniserer om et tema de interesserer seg mye for. De snakker i leksjonslignende monologer om lidenskapen sin. Det som ligner en selvinnblanding eller likegyldighet for andre, kommer fra å anerkjenne eller huske at andre mennesker har egne personligheter, perspektiver og interesser. Evnen til å holde fokus på et tema i en samtale er kjent som [[monolog]], som kan være som "tunnelsyn" i tankene for de med ASD. Språkuttrykk for de på autismespekteret er preget av å være repeterende og stivt. De gjentar ofte visse ord, tall eller uttrykk under samspill. Det kan være seg noe som ikke er knyttet til samtaleemnet. De kan ha en tilstand som kalles echolalia; ved å svare på et spørsmål ved å gjenta spørsmålet de blir stilt, i stedet for å svare selv. Imidlertid kan repetisjonen være meningsfull og en måte personer med ASD uttrykker seg ved manglende forståelse eller kunnskap på svaret.<ref>[https://www.autism.org.uk/about/communication/communicating.aspx Kommunikasjon.] Autism.org</ref>