Redigerer Austin (bilmerke) (avsnitt)

== Historie ==
[[File:Austin and Mercedes showrooms, Long Acre, London 1.jpg|thumb|Utstillingslokale til Austin Motors, i [[Long Acre]] i London, rundt 1910.]]
[[Herbert Austin]] ([[1866]]&ndash;[[1941]]), senere Sir Herbert, stiftet The Austin Motor Company i [[1905]], i [[Longbridge]], som den gang lå i [[Worchestershire]]. (Longbridge ble en del av [[Birmingham]] i [[1911]] da bygrensene ble flyttet.) Selskapets første bil var en konvensjonell modell med kjededrift og en fem liters, firesylindret motor. I løpet av de første fem årene ble omkring 200 eksemplarer bygget. Under den [[1. verdenskrig]] vokste Austin betraktelig, takket være oppdrag fra myndighetene for bygging av alt fra artilleri til fly. I denne perioden økte arbeids&shy;stokken fra rundt 2&nbsp;500 til over 22&nbsp;000 ansatte.

Etter krigen bestemte Herbert Austin seg for å satse på kun én modell, som skulle baseres på en motor med et sylindervolum på 3,6 liter (3 620 ccm) og 20 hestekrefter. Varianter av denne modellen inkluderte biler, mindre lastebiler og en traktor, men salget ble aldri så høyt at det kunne fylle den gigantiske fabrikken som var blitt bygget under krigen. Selskapet fikk økonomiske problemer i [[1921]], men etter en restrukturering kom bilproduksjonen i gang igjen. For å utvide markedet ble mindre biler lansert i [[1922]] med modellen Twelve (1,6 liter (1 661 ccm) motor), og senere samme år [[Austin 7]], som var en billig, liten og enkel bil og en av de første som var ment for massemarkedet. I en periode ble bilen bygget under lisens av [[BMW]] (med navnet ''Dixi''), av Bantam i [[USA]] og [[Lucien Rosengart|Rosengart]] i [[Frankrike]]. En etterligning ble bygget av [[Datsun]] i Japan uten lisensavtale.

En uavhengig, amerikansk avdeling opererte under navnet [[American Austin Car Company]] fra 1929 til 1934 og ble gjenfødt med navnet '''American Bantam''' fra 1937 til 1941.

Takket være modellen Austin 7 klarte fabrikken seg gjennom depresjonen, og tjente penger gjennom hele 1930-tallet takket være et stadig større modellprogram og bruken av nyvinninger som karosserier i stål og synkroniserte girkasser, selv om motorene forble de samme gamle. I [[1938]] ble [[Leonard Lord]] valgt inn i selskapets styre og ble senere valgt til styreleder i [[1941]] da [[Herbert Austin]] døde.

Under den [[2. verdenskrig]] fortsatte Austin bilproduksjonen, men bygget i tillegg lastebiler og fly. Etterkrigstidens modellprogram ble presentert i [[1944]], og produksjonen startet i [[1945]]. Modellprogrammet hadde mange likheter med programmet mot slutten av 1930-årene, men hadde en motor med 16 hestekrefter som er verdt å notere seg, fordi den var selskapets første motor med overliggende ventiler.

I 1952 slo Austin seg sammen med Nuffield Organisation (eierselskapet til [[Morris (bil)|Morris]]), og dannet [[British Motor Corporation]] (senere [[British Leyland]]), med Leonard Lord i fører&shy;stolen. Austin var den dominerende parten, og deres motorer ble benyttet i de aller fleste modellene. På grunn av bensinkrisen i 1956 spurte Lord [[Alec Issigonis]] om å designe en liten bil med lavt bensinforbruk, og resultatet ble den revolusjonerende [[Mini (BMC)|Mini]], lansert i 1959. Prinsippet med en tverrstilt motor med girkassen under og drift på forhjulene ble også brukt i større biler ([[Austin 1100]] i 1963, [[Austin 1800]] i 1964, [[Austin Maxi]] i 1969, [[Austin Allegro]] i 1973 og [[Austin Metro]] i 1980). Samme år (1952) inngikk Austin en avtale med [[Nissan]] i [[Japan]] om montering av 2&nbsp;000 importerte Austin-modeller og selge dem i Japan under Austin-navnet. Avtalen gikk også ut på at Nissan skulle produsere alle Austin-deler lokalt de neste tre årene, og Nissan produserte og solgte Austin i syv år. Avtalen ga også Nissan anledning til å benytte seg av Austin-patenter, noe Nissan brukte til å utvikle sine egne motorer for sitt eget merke, [[Datsun]]. I 1953 ble britiskbygde Austin-modeller montert og solgt; i 1955 ble Austin A50 lansert i Japan, en modell bygget utelukkende av Nissan. Nissan produserte 20&nbsp;855 Austin fra 1953 til 1959.

I 1982 ble det nå lille selskapet British Leyland omdøpt til [[Austin Rover]] Group, hvor Austin var selskapets billigbiler. Selskapet fikk stadig oppmerksomhet på grunn av rustproblemer på modellene [[Austin Metro|Metro]], [[Austin Maestro|Maestro]] og [[Austin Montego|Montego]], og etter hvert ble merket droppet. Den siste Austin-modellen ble bygget i 1987.

Rettighetene til Austin-navnet ble overført til [[BMW]] da de kjøpte Austin Rover Group og ble senere solgt til [[MG Rover]]. Etter MG Rovers kollaps og salg ble navnet overført til [[Nanjing Automobile Group]], som kjøpte MG Rover, sammen med Austins historiske fabrikk i Longbridge. I mai 2006 annonserte Mr. Wang, direktør i Nanjing, at Austin-navnet muligens vil bli brukt på noen tidligere MG Rover-modeller på det kinesiske markedet.