Redigerer Auschwitzprosessen i Frankfurt (avsnitt)

== Forarbeid ==
Juristen [[Fritz Bauer (jurist)|Fritz Bauer]] ble i 1956 leder for statsadvokatembetet i delstaten [[Hessen]], hentet dit av [[ministerpresident]] [[Georg August Zinn]]. Der tok han initiativ til Auschwitzprosessen i Frankfurt, som var rettet mot SS-personell i [[Auschwitz-Birkenau]]. Bakgrunn for initiativet var blant annet dokumenter om henrettelser i Auschwitz kom Bauer i hende 1958. Dokumentene angå navn både på ofre og gjerningsmenn. I 1959 ba Fritz tysk høyesterett om å få alle sakene overført til domstolen ''Landgericht'' i Frankfurt, i stedet for at sakene ble ført spredt rundt i Tyskland. Påtalemakten i Frankfurt fikk da jurisdiksjon for alle saker som gjaldt Auschwitz.{{Sfn|Richter|2020|s=168}}{{Sfn|Bárd|2020|s=268}}<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://academic.oup.com/hgs/article/36/2/275/6633842|tittel=Fritz Bauer: The Jewish Prosecutor Who Brought Eichmann and Auschwitz to Trial|besøksdato=2022-11-30|forfattere=Douglas Morris|dato=8. juli 2022|verk=holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/dcac016}}</ref><ref name=":4">{{Kilde www|url=https://demokratie-geschichte.de/koepfe/|tittel=100 Köpfe der Demokratie|besøksdato=2021-07-23|verk=demokratie-geschichte.de}}</ref>

Til etterforskningen før Auschwitz-prosessen valgte Bauer tre jurister, Joachim Kügler, Georg Friedrich Vogel og Gerhard Wiese, som var for unge til å ha vært involvert i nazismen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Truth about Auschwitz: Prosecuting Auschwitz Crimes with the Help of Survivor Testimony|publikasjon=German History|doi=10.1093/gerhis/ghq062|url=https://doi.org/10.1093/gerhis/ghq062|dato=2010-08-05|fornavn=J.|etternavn=Wagner|serie=3|bind=28|sider=343–357|issn=0266-3554|besøksdato=2022-11-30}}</ref><ref name="Pendas"/><ref>{{Kilde artikkel|tittel=No Time for “Old Fighters”: Postwar West Germany and the Origins of the 1958 Ulm Einsatzkommando Trial|publikasjon=Central European History|doi=10.1017/S0008938911000690|url=https://www.cambridge.org/core/journals/central-european-history/article/abs/no-time-for-old-fighters-postwar-west-germany-and-the-origins-of-the-1958-ulm-einsatzkommando-trial/8833026729AA9DF2C04F72EF7C078885|dato=2011|fornavn=Patrick|etternavn=Tobin|serie=4|språk=en|bind=44|sider=684–710|issn=1569-1616|besøksdato=2022-11-30}}</ref> Bauer førte ikke selv saken i Frankfurt, men som leder for statsadvokatembetet hadde han oppsyn med saken og støttet juristene som møtte i retten.{{Sfn|Richter|2020|s=168}}

Bauers venn [[Thomas Harlan]] medvirket i Auschwitzprosessene med å fremskaffe skriftlige beviser mot de mistenkte.<ref name="Bathrick">David Bathrick (2016). Felix Moeller's Harlan – Im Schatten von Jud Süss as Family Drama. I: ''Persistent Legacy: The holocaust and German Studies'', redigert av Erin McGlothlin og Jennifer M. Kapczynski. Boydell & Brewer, Camden House, s. 214–226. https://www.jstor.org/stable/10.7722/j.ctt1kzcc33</ref><ref name="McGlothlin">McGlothlin, E. H., & Kapczynski, J. M. (Eds.). (2016). ''Persistent Legacy: The holocaust and German Studies'' (Vol. 3). Boydell & Brewer, s. 222–223.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.deutschlandfunk.de/der-generalstaatsanwalt-und-der-schriftsteller-erkenntnisse-100.html|tittel=Der Generalstaatsanwalt und der Schriftsteller – Erkenntnisse aus der Korrespondenz zwischen Fritz Bauer und Thomas Harlan|besøksdato=2022-11-30|dato=18.09.2015|etternavn=deutschlandfunk.de|språk=de|verk=Deutschlandfunk|sitat=In Harlan sieht Bauer einen Verbündeten, einen Vertreter der jungen Generation, die das Schweigen der Väter und das grassierende Beschweigen der NS-Vergangenheit brechen will.}}</ref> Thomas Harlan var sønn av propagandafilmskaperen [[Veit Harlan]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.welt.de/geschichte/zweiter-weltkrieg/gallery150401158/Was-Fritz-Bauer-und-Thomas-Harlan-verband.html|tittel=Briefe: Was Fritz Bauer und Thomas Harlan verband – Bilder & Fotos – WELT|besøksdato=2022-11-30|språk=de|verk=DIE WELT}}</ref> Vaktene i Auschwitz var pålagt å se Veit Harlans propagandafilm ''[[Blod og gull]]''.{{Sfn|Bárd|2020|s=277}}

Arrestasjonen av [[Richard Baer]] i 1960 var en stor seier for påtalemakten i Frankfurt: Etter at to Auschwitz-kommandanter var henrettet i [[Polen]], var Baer den høyest rangerte i live. Baer var blant de 24 opprinnelig tiltalte i Frankfurt, men døde i [[varetekt]] sommeren 1963, to måneder etter at tiltalen var klar. Baers død innebar at påtalemaktene ikke kunne stille hele [[hierarki]]et i Auschwitz for retten som planlagt. Baers død gjorde det også lettere for forsvarerne å trekke i tvil at underordnete stod fritt til å ta egne avgjørelser.{{Sfn|Richter|2020|s=168}}<ref>{{Kilde avis|tittel=1944: Die entspannte Freizeit der Massenmörder|url=https://www.welt.de/kultur/article1199238/Die-entspannte-Freizeit-der-Massenmoerder.html|avis=DIE WELT|dato=2007-09-20|besøksdato=2020-03-07|fornavn=Sven Felix|etternavn=Kellerhoff|side=|sitat=Zunächst erfolgreicher beim Untertauchen ist Richard Baer: Er nimmt den falschen Namen „Karl Neumann“ an und lebt bis 1960 unbehelligt bei Hamburg.}}</ref><ref>Pendas, D. O.(2006). ''The Frankfurt Auschwitz Trial, 1963–1965: Genocide, History, and the Limits of the Law.'' Cambridge University Press, s. 49–51.</ref>