Redigerer Atlanterhavet (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Atlanterhavet ble dannet for rundt 55 millioner år siden, da [[Den midtatlantiske ryggen]] begynte å åpne seg. Den midtatlantiske ryggen går også i dag midt ned igjennom Atlanterhavet fra nord til syd. Denne ryggen er en underjordisk fjellkjede som blir presset opp og til siden av den underliggende [[lava]]. [[Amerika]] og [[Europa]]/[[Afrika]] blir således skubbet vekk fra hverandre med en hastighet av ca. 2 cm i året. Av den grunn blir Atlanterhavet hele tiden større.

Havets navn kommer fra [[gresk mytologi]] og er oppkalt etter [[Titan (mytologi)|titanen]] [[Atlas (mytologi)|Atlas]]. Den eldste referansen til navnet er i den greske historikeren [[Herodot]]s ''Historie'' fra rundt 450 f.Kr.: <ref>Herodot: ''Historie'', 1.202.4</ref> som ''Atlantis thalassa'' (gresk: Ἀτλαντὶς θάλασσα; norsk «Atlas’ hav»; se også [[Atlasfjellene]]). [[Atlantis]] (gresk: Ἀτλαντὶς νῆσος, «Atlas’ øy») er en [[Legende|legendarisk]] øy nevnt av Herodot som skal ligger utenfor [[Herkulessøylene]] ([[Gibraltarstredet]]). Betegnelsen Det etiopiske hav, avledet fra [[Etiopia]], ble benyttet som navn på den sørlige delen av Atlanterhavet så sent som midten av [[1800-tallet]].<ref>Ripley, George; Dana, Charles Anderson (1873): [http://books.google.com/books?id=ROQXAQAAIAAJ&pg=PA69 ''The American cyclopaedia: a popular dictionary of general knowledge'']. Appleton, via Google Books. ss. 69–.</ref> Før europeerne oppdaget andre hav ble betegnelsen «hav» i seg selv benyttet som synonym for vannene som lå bortenfor Gibraltarstredet av det som i dag omtales som Atlanterhavet. [[Antikken]]s [[Antikkens Hellas|grekere]] forestilte seg at dette havet var en enorm elv som sirklet om verden.