Redigerer Athena Alea-tempelet (avsnitt)

== Historie ==
Ifølge den greske reiseskribenten [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] ble templet sagt å ha blitt bygget av den lokale helten Aleus, sønn av Apheidas.<ref>[[Pausanias (geographer)|Pausanias]], ''Description of Greece'' 8. 4.5.</ref>  Navnet på denne helten er etymologisk forbundet med gudinnen Alea, og kan være en senere genealogisk forklaring for opprinnelsen til templet.<ref>McInerney, J. (2013), 56.</ref>  Dette ville da indikere at tradisjonene til den lokale gudinnen på Pausanias tid nesten var glemt, og en ny heroisk karakter hadde blitt oppfunnet for å fylle hennes plass. 

Det første tempelet på stedet går sannsynligvis tilbake til den tidlige [[Arkaisk tidsperiode|arkaiske]] perioden i gresk historie; minnet om dette templet overlevde, og er inkludert i Pausanias' beretning om Tegea.<ref>Østby, E. (2009), 6-7.</ref> Ifølge [[Herodot]] hang det på hans tid kjettinger rundt tempelet; kjettingene var kommet dit i forbindelse med et mislykket spartansk angrep på Tegea i det sjette århundre.<ref>Herodotus, ''The Histories,'' 1.66.4.</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041903028|tittel=Herodots Historie i ni Bøger|forfatter=Herodotus|forlag=Høst|utgivelsessted=|side=|sider=78-79|sitat=Dog maatte de, som, efter at have tabt Slaget, bleve gjorte levende til Fanger, siden selv bære de medbragte Lænker og bearbeide Tegeaternes Marker, som de udmaalede med en Snor. Disse Lænker, hvori de bleve sluttede, vare endnu indtil min Tid i Behold i Tegea, hvor de vare ophængte omkring den Aliske Athene's Tæmpel.|utgivelsesår=1839}}</ref> Pausanias sier at dette templet brant ned i 394 f.Kr., og et annet tempel ble bygget av den berømte parianske arkitekten Skopas; Pausanias forteller også at dette tempet var blant de vakreste i Peloponnes.<ref>Pausanias, ''Description of Greece,'' 8.45.4.</ref><ref>Voyatzis, M. (1999), 131-132.</ref>

Tempelet til Athena Alea i Tegea var et gammelt og æret [[Asylum (antikken)|asyl]], og antikke kilder nevner flere individ som søkte tilflukt i helligdommen.<ref>[[Pausanias (geographer)|Pausanias]], ''Description of Greece'' 3..6, 2.17.7, 3.7.8.</ref> Blant de mest berømte menneskene som søkte asyl i templet, forteller Pausanias om Chryseis, den spartaniske Leotychides og den spartanske general [[Pausanias (general)|Pausanias]].<ref>Pausanias, ''Description of Greece'' 2. 17. 7</ref><ref>Pausanias, ''Description of Greece'' 3. 5. 6</ref>

=== Interiør og utsiden av templet ===
Det gjenoppbygde templet var av den [[Dorisk søyleorden|doriske ordenen]] og var i størrelse og prakt  sagt å overstige alle andre templer i [[Peloponnes]]. Det var omgitt av tre rekker av [[Søyle|søyler]] av forskjellige ordener.<ref>Meyer, H. (1824), 99.</ref> Pausanias beskrivelse av dette templet sier at den første raden med søyler var av den [[Dorisk søyleorden|doriske orden]], med den neste som var [[Korintisk søyleorden|korinthisk orden]], og det ytre templet var søyler av den joniske orden. Han går videre til å nevne ikonografiske representasjoner av [[Den kaledonske svinjakt]] og den lokale helten Telephos 'kamp mot [[Akilles|Achilles]] på [[Bakırçay|Caycus]] sletten.<ref>Pausanias, ''Description of Greece'' 8. 45. 4 - 47. 4</ref>

Kult statuen av Athena var laget av elfenben og ble beskrevet som "... laget i hele elfenben, arbeid av Endoeus. De som har ansvaret for nysgjerrigheten sier at en av svinets tenner var brutt av og den gjenværende var flyttet til keiserens hager, i en helligdom til Dionysos, og er omtrent en fem meter lang".<ref>Pausanias, ''Description of Greece'' 8. 45. 4 - 47. 4</ref>  Kult statuen ble senere tatt til Roma av Augustus for å dekorere Forum [[Augustus]].<ref>[[Pausanias (geographer)|Pausanias]], ''Description of Greece'' 8.45.4, 4.1 and 2.47.1.</ref>

Kombinasjonen av myter i ikonografien på utsiden av templet er interessant, og inneholder myter av både lokal tegeansk og panhellenske betydning, et ekemple på en panhellenske myth i ikonografien er for eksempel representasjonen av  den kaledonske svinjakt østsiden av templet. Denne myten er forbundet med Tegea gjennom rollen som den arkadiske heltinnen Atalanta samt andre teganske-helter som er nevnt av Pausanias.<ref>Pretzler, M. (1999), 93.</ref> Atalanta sin rolle talte til et panhellenisk publikum.<ref>Mostratos, G. (2019), 250.</ref> Ifølge Pausanias ble svinets tenner plassert inn i templet, der de ble frem til Augustus fjernet dem, mens dyrets forfalne pels forble i helligdommen til hans dager.<ref>Pausanias ''Description of Greece'' 8.46.1.</ref><ref>Pausanias ''Description of Greece'' 8.47.2.</ref>

Scenen med den lokale helten Telephos som kjempet med Achilles koblet Teganerne til større mer berømte myter, Telephos var sønn av [[Herakles|Heracles]] og Auge, den første prestinnen til Athena Alea i mytiske historier. Et mannlig hode med en løveskinn kappe funnet her kan være forbundet med Telephos, og dermed sette ham på nivå med denne modige helten fra Trojanerkrigen, dette understreker Tegea sine lokale helter på et panhellenske nivå gjennom ikonografien i dette tempelet.<ref>Mostratos, G. (2019), 250-251.</ref>

Også interiøret av templet ble beskrevet av Pausanias, som refererer til en kombinasjon av myter av lokal betydning. Han begynner med å nevne figuren av Athena i Tegea i hans dager, som han sier var fra distriktet til Manthurerene; blant dem hadde hun etternavn Hippia («hestegudinnen»). Manthurerene hevdet at gudinnen drev sin vogn og hester mot Enkelados under slaget mellom gudene og kjempene. Pausanias hevder deretter videre at denne gudinnen ble kjent som Alea blant grekerne.      

=== Tilbedelse og ikoner i templet ===
Ved siden av avbildningen av Athena stod det to andre statuer av guddommer: på den ene siden stod det en statue av [[Asklepios]], som var guden for legekunsten, og på den andre siden stod det en statue av [[Hygiea]], gudinnen for helse og renhet. Også de to statuene var laget av Skopas av Paros.<ref>Pausanias ''Description of Greece'' 8.47.1.</ref><ref>Norman, (1986).</ref>

Pausanias sier at ifølge lokal tradisjon, var alteret til Athena Alea laget av den mytiske helten Melampus, sønnen til Amythaon. På alteret selv var det på en side representasjoner av [[Rhea (mytologi)|Rhea]], den lokale nymfen Oinoe, som var sykepleieren til [[Zevs|Zeus]] og mor til [[Pan (mytologi)|Pan]] i Tegeanske tradisjoner.<ref>Larsen, J. (2001) 155.</ref>  På den andre siden var fire mytiske karakterer Glauke, [[Neda (nymph)|Neda]], [[Theisoa (nymph)|Theisoa]] og Anthrakia; en annen side inkluderte Ide, Hagno, Alkinoe og Phrixa. Til slutt var det ikonografiske representasjoner av [[Musene]] og [[Mnemosyne]], minnets gudinne.<ref>Pausanias ''Description of Greece'' 8. 45. 4 - 47. 4</ref>

I tillegg til kultbilder, var det flere representasjoner av viktige lokale heroiske karakterer som Thelephos og Atlanta, men også skjoldet til Marpessa, som samlet kvinnene i Tegea for å forsvare byen mot spartanerne, noe som førte til grunnleggelsen av kulten til Ares [[Ares Gynaekothoenas|Gynaecothoenas]] i Tegeansk territorium.<ref>Pausanias ''Description of Greece'' 8.47.2-3.</ref>

Det var to festivaler feiret på helligdommen; Aleaia og Halotia, den første feiringen av Alea, og den siste i feiringen for en seier over spartanerne.<ref>Pausanias, ''Description of Greece'' 8.47.4.</ref>

Pausanias sier også at presten i Athena Alea-templet i Tegea var en gutt, som bare holdt stillingen til han nådde [[Pubertet|puberteten]].<ref>[[Pausanias (geographer)|Pausanias]], ''Description of Greece'' 8. 47.2</ref>

=== Utgravninger ===
Templet har en lang historie med arkeologisk utforskning, som går tilbake til 1806 da den irske maleren og forfatteren Edward Dodwell fant templet ved hjelp av Pausanias sitt verk.<ref>Dodwell, E. (1819) 418-420.</ref> Selv om templet ble anerkjent på denne tiden, ville det ta flere tiår før de første utgravningene av stedet, og det var først på 1870-tallet at utgravningene begynte; de første utgravingene ble gjort av et [[Tyskland|Tysk]] team og deres resultater ble publisert i Mitteilungen des Archäologisches Institutes i Athen i 1880. <ref>Milchhӧfer, A. (1880).</ref> Etter tyskerne ble stedet tatt over av Franske arkeologer som  ledet noen utgravning oppdrag til Tegea i begynnelsen av 1900-tallet. <ref>Mendel, G. (1901). </ref><ref>Dugas, C. (1921).</ref>Greske arkeologer drev feltarbeid i helligdommen i 1908 og i 1976-1977.<ref>Rhomaios, K. (1909).</ref><ref>Leger, R. (2015) 20-21.</ref>

Siden 1990-tallet har helligdommen vært under kontroll av det [[Det norske institutt i Athen|norske instituttet i Athen]], etter at den norske arkeologen [[Erik Østby]] oppdaget rester av den arkaiske helligdommen, som hadde blitt foreslått å være en tidlig kristen eller bysantinsk kirke i de franske utgivelsene om helligdommen.<ref>Østby, E. (2014a), 1.</ref> Siden da har de norske teamene ledet utgravninger på helligdommen (den siste til dags dato ferdig i 2004), samt på det større territoriet til den gamle byen Tegea.