Redigerer Ateisme (avsnitt)

== Etymologi ==
{{Gud}}
[[Fil:Ephesians 2,12 - Greek atheos.jpg|thumb|250px|left|Det greske ordet  {{Lang|grc|αθεοι}} (''atheoi''), slik det finnes i brevet til Efeserne i et gammelt manuskript av [[Det nye testamente]], ofte oversatt til «de som er uten gud».]]
I tidlig antikk gresk hadde adjektivet ''atheos'' (ἄθεος, fra negasjonen ἀ- + θεός «gud») i betydning «gudløs». Det ble først benyttet som et kritisk begrep som løselig betydde «ugudelig» eller «vantro». På 400-tallet f.Kr. begynte ordet å indikere en mer bevisst og aktiv gudløshet i betydningen «avrevet forhold til gudene» eller «benekte gudene». Begrepet ἀσεβής (''asebēs'') ble derfor benyttet mot de som nektet eller ikke viste respekt for de lokale gudene, selv om de trodde på ''andre'' guder. Moderne oversettelser av antikke tekster gjengir stundom ''atheos'' som «ateistisk». Som et abstrakt [[substantiv]] var det også ἀθεότης (''atheotēs''), «ateisme». [[Cicero]] omskrev det greske ordet til [[latin]]ske ''atheos''. Begrepet fant hyppig bruk i debatten mellom de tidlige [[Kristendom|kristne]] og grekerne hvor begge sider benyttet det i nedsettende betydning på hverandre.<ref>Drachmann, A. B. (1977) («an unchanged reprint of the 1922 edition»): [http://books.google.com/?id=cguq-yNii_QC&dq=Atheism+in+Pagan+Antiquity&printsec=frontcover&q= ''Atheism in Pagan Antiquity'']. Chicago: Ares Publishers. ISBN 0-89005-201-8. Sitat: «Atheism and atheist are words formed from Greek roots and with Greek derivative endings. Nevertheless they are not Greek; their formation is not consonant with Greek usage. In Greek they said atheos and atheotēs; to these the English words ungodly and ungodliness correspond rather closely. In exactly the same way as ungodly, atheos was used as an expression of severe censure and moral condemnation; this use is an old one, and the oldest that can be traced. Not till later do we find it employed to denote a certain philosophical creed.»</ref>

Begrepet ateist (fra [[fransk]]e ''athée''), i betydningen av «en som benekter eller ikke tror på eksistens av Gud»,<ref>Oxford English Dictionary: [http://dictionary.oed.com/cgi/entry/50014052 Atheist]</ref> går kronologisk forut ''atheism'' på [[engelsk]], hvor det først er funnet så tidlig som [[1566]],<ref>Martiall, John (1566): [http://books.google.com/books?id=20snAQAAIAAJ&q=%22to%20entre#v=snippet&q=atheist&f=false ''A Replie to Mr Calfhills Blasphemous Answer Made Against the Treatise of the Cross'']. English recusant literature, 1558–1640. 203. Louvain. s. 51.</ref> og på nytt i 1571.<ref>Gjengitt som ''Atheistes'': Golding, Arthur (1571): ''The Psalmes of David and others, with J. Calvin's commentaries''. ss. Ep. Ded. 3. Sitat: «The Atheistes which say... there is no God.» Oversatt fra latin.</ref> Ateist som merkelapp på de som ikke tror, de gudløse, ble brukt i England så tidlig som [[1577]].<ref>Hanmer, Meredith (1577): ''The auncient ecclesiasticall histories of the first six hundred years after Christ, written by Eusebius, Socrates, and Evagrius''. London. OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/55193813 55193813]. s. 63, sitat: «The opinion which they conceaue of you, to be Atheists, or godlesse men.»</ref> Det engelske begrepet '' atheism'' ble avledet fra franske ''athéisme'' og benyttet i engelsk en gang rundt 1587.<ref>Gjengitt som ''Athisme'': de Mornay, Philippe (1587): ''A Woorke Concerning the Trewnesse of the Christian Religion: Against Atheists, Epicures, Paynims, Iewes, Mahumetists, and other infidels'' [De la vérite de la religion chréstienne (1581)]. Oversatt fra fransk Arthur Golding & Philip Sidney. London. ss. xx. 310, sitat: «Athisme, that is to say, vtter godlesnes.»</ref> Beslektede ord oppsto senere: [[Deisme|deist]] i [[1621]],<ref>Burton, Robert (1621): deist. Part III, section IV. II. i. Sitat: «Cousin-germans to these men are many of our great Philosophers and Deists»</ref> [[Teisme|teist]] i [[1662]],<ref>Martin, Edward (1662): «Five Letters». ''His opinion concerning the difference between the Church of England and Geneva [etc.]''. London. s. 45, sitat: «To have said my office... twice a day..among Rebels, Theists, Atheists, Philologers, Wits, Masters of Reason, Puritanes [etc.].»</ref> og [[teisme]] i [[1678]].<ref>Cudworth, Ralph (1678): ''The true intellectual system of the universe''. Chapter V Section II, s.73, sitat: «Secondly, that nothing out of nothing, in the sense of the atheistic objectors, viz. that nothing, which once was not, could by any power whatsoever be brought into being, is absolutely false; and that, if it were true, it would make no more against theism than it does against atheism...»</ref> På den tiden hadde deist og deisme allerede den meningen som de har i dag, og begrepet teisme kom til bli motsetningen til deisme.

Religionshistorikeren og forfatteren [[Karen Armstrong]] har skrevet at «I løpet av 1500- og 1600-tallet var ordet «ateist» fortsatt reservert utelukkende for polemisk bruk... Begrepet «ateist» var en fornærmelse. Ingen ville drømt om å kalle seg ''selv'' for en ateist.»<ref name="KArmstrong">Armstrong, Karen (1999): ''A History of God''. London: Vintage. ISBN 0-09-927367-5.</ref> På midten av 1600-tallet var det fortsatt ansett som umulig å ikke tro på Gud.<ref>[http://www.investigatingatheism.info/historyseventeenth.html «17th Century History – Investigating Atheism»]. ''Investigatingatheism.info''.</ref>

Ateisme ble først benyttet for å beskrive en selverklært tankeretning på slutten av [[1700-tallet]], særlig for å betegne en mangel på tro på den [[Monoteisme|monoteistiske]] [[Abrahamittisk religion|abrahamittiske]] [[gud]].<ref>«In part because of its wide use in monotheistic Western society, atheism is usually described as «disbelief in God», rather than more generally as «disbelief in deities». A clear distinction is rarely drawn in modern writings between these two definitions, but some archaic uses of atheism encompassed only disbelief in the singular God, not in polytheistic deities. It is on this basis that the obsolete term adevism was coined in the late 19th century to describe an absence of belief in plural deities.» Britannica (1911): «Atheonism». Encyclopædia Britannica.</ref> På [[1900-tallet]] bidro globaliseringen til at begrepet spredte seg til å få betydningen mangel på tro på alle guder og guddommer.<ref name="mmartin">Martin, Michael (2006): ''The Cambridge Companion to Atheism''. Cambridge University Press. ISBN 0-521-84270-0.</ref> En del ateister har dog uttrykt tvil om behovet for begrepet ateisme. I boken ''Letter to a Christian Nation'' («Brev til en kristen nasjon») har forfatteren [[Sam Harris]] skrevet: «Faktisk, «ateisme» er et begrep som aldri skulle ha eksistert. Ingen trenger noen gang å identifisere seg selv som en «ikke-astrolog» eller en «ikke-alkemist». Vi trenger ikke ord for folk som tviler på at [[Elvis Presley|Elvis]] fortsatt lever eller at romvesener har reist gjennom galaksen kun for å plage bønder og deres kuer. Ateisme er ingenting annet enn støy fornuftige mennesker lager i nærvær av urettferdige religiøse trosretninger.»<ref>Harris, Sam (2008): [http://books.google.com/?id=ypyMZlkgHGIC&pg=PA51&dq=In+fact,+%22atheism%22+is+a+term+that+should+not+even+exist.+No+one+ever+needs+to+identify+himself+as+a+%22non-astrologer%22+or+a+%22non-alchemist.%22+We+do+not+have+words+for+people+who+doubt+that+Elvis+is+still+alive+or+that+aliens+have+traversed+the+galaxy+only+to#v=onepage&q=In%20fact%2C%20%22atheism%22%20is%20a%20term%20that%20should%20not%20even%20exist.%20No%20one%20ever%20needs%20to%20identify%20himself%20as%20a%20%22non-astrologer%22%20or%20a%20%22non-alchemist.%22%20We%20do%20not%20have%20words%20for%20people%20who%20doubt%20that%20Elvis%20is%20still%20alive%20or%20that%20aliens%20have%20traversed%20the%20galaxy%20only%20to&f=false ''Letter to a Christian Nation'']. Random House, Vintage Books. ISBN 978-0-307-27877-7. s. 51</ref>