Redigerer Astrolabium (avsnitt)

== Historie ==
Det er vanskelig å spore helt presis når og hvem som oppfant astrolabiet, men forskjellige nedtegnelser gjennom tiden peker på når startpunktet for astrolabiets historie var.<ref name="autogeneret1">{{Kilde www |url=http://www.astrolabes.org/pages/history.htm# |tittel=Astrolabe History<!-- Bot genereret titel --> |besøksdato=2014-05-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140729192609/http://www.astrolabes.org/pages/history.htm# |arkivdato=2014-07-29 |url-status=død }}</ref>

Den første tenker som er inne på astrolabiet var [[Apollonios fra Perge|Apollonius]], som levde rundt 225 før Kristi fødsel. Apollonius, som dessuten var den originale tenker om [[kjeglesnitt]], studerte astrolabiets projeksjon. Det var imidlertid [[Hipparchus]] som i ca. 180 før Kristi fødsel fikk den største innflytelse på astrolabiets projeksjon. Hipparchus redefinerte astrolabiets projeksjon til å være noe som kunne løse komplekse [[astronomi]]ske problemstillinger. Han oppfant dermed ikke selve astrolabiet, men definerte projeksjonsteorien. 

Det tidligste bevis for en egentlig maskin som brukte [[stereografisk projeksjon]] ble beskrevet av den romerske skriver og arkitekt [[Marcus Vitruvius Pollio]], som levde fra år ca. 88 til 22 før Kristi fødsel. Marcus beskrev et [[anaforisk ur]], altså et ur som viser alle 365 dager i et år, som brukte mekanismene fra den stereografiske projeksjon. Den stereografiske projeksjon var imidlertid ikke hovedemnet i denne nedskrivning av Marcus – ''[[De architectura]]''.

[[Fil:Astrolab.JPG|thumb|225px|Astrolabium fra det 16. århundre]]
Det var først i år ca. 150 at den første store avhandling om stereografisk projeksjon kom tilt. Mannen bak var [[Claudius Ptolemæus]], som hadde nedskrevet sin avhandling i ''[[Planisphaerium]]''. Der er flere hentydninger i denne avhandling som peker mot at Claudius selv skulle være mannen bak det første astrolabium, men intet er sikkert.

Det er usikkert hvem som var den første person til å lage et astrolabium ut fra den stereografiske teori. [[Theon av Alexandria]] skrev i år ca. 390 en avhandling om astrolabiet. Denne avhandling la grunnen for mye av det som ble skrevet under resten av [[middelalderen]] om astrolabiet. De tidligste beskrivelser av selve instrumentet ble først skrevet i år ca. 550 av [[Johannes Philoponos]] på gresk. Biskop [[Severus Sebokht]] skre dessuten en avhandling om astrolabiet<ref>O'Leary, De Lacy (1948), How Greek Science passed to the Arabs</ref>. Han beskrev at det astrolabium han arbeidet med var laget av [[messing]], og dermed var de kristne altså forut for den [[Islam|islamske]] verden og det latinske vest.<ref>[http://www.tertullian.org/fathers/severus_sebokht_astrolabe_01_trans.htm Severus Sebokht, Description of the Astrolabe, in R.T.Gunther, Astrolabes of the World, Oxford (1932) pp.82-103<!-- Bot genereret titel -->]</ref> 

Den islamske verden ble først introdusert for astrolabiet på 800-tallet. Det var i de islamske land at astrolabiet ble fullutviklet. Den islamske verden var hurtig parat til å utvikle astrolabiet, grunnet at de brukte det til å finne ut av når det skulle bes [[Salah]], og at man videre kunne finne retningen mot Mekka med astrolabiet. Det var dessuten de muslimske astronomer som introduserte [[azimut]] på astrolabiet.

Efterhånden flyttet astrolabiet med muslimene gjennom først [[Nord-Afrika]], siden inn i [[Spania]]. Det skjedde allerede i [[det 11. århundre]], men det ble ikke utbredt i Europa før i tiden mellom det 12. og [[det 13. århundre]]. Dermed ble [[Europa|europeerne]] introduserte for det avanserte astrolabiet fra araberne. I Spania var det gjennom de kristne klostre at de fikk læren om astrolabiet. De første astrolabium som kom til Europa ble importert fra den muslimske del av Spania. 

Derfra skjedde det flere forbedringer av astrolabiet. I slutten av 1200-hundretallet var det skrevet ca. ti avhandlinger om astrolabiet – bare hundre år senere var det skrevet flere hundre avhandlinger. Dessuten fjernet man noen inngraveringer som muslimene hadde brukt til islamske bønner, og tilføyde i stedet astrologisk informasjon.

Astrolabiet ble videre utbredt i femtende og det sekstende århundre i Europa. Det ble anerkjent som et fundamentalt redskap for læren om astronomien, og man mente at læren om astronomi var fundamental. Astrolabiet ble imidlertid også flittig brukt til [[astrologi]]. 

For at denne utbredelse kunne skje, krevde det nødvendigvis at det var [[manufaktur]], datidens [[industri]]. I starten var det primært enkeltpersoner som lagde astrolabier. Dette foregikk hovedsakelig i [[Tyskland]] og [[Frankrike]]. Frankrikes produksjon var imidlertid ikke på nær så stor som den Tyskland hadde. I stedet for de små individuelle manufakturer kom det små verksteder senere. Stilen på de forskjellige astrolabier ble bestemt av mesteren, og hvis mesteren døde eller trakk seg tilbake, mistet de ansatte arbeidet. De astrolabier som verkstedene produserte var av messing, og rett kostbare. Med [[boktrykkerkunsten]] ble det mulig å lage astrolabier på [[papir]], noe som gjorde det mulig for andre enn de velstående å anskaffe seg et instrument.

Det kom mange variasjoner av det originale astrolabium, blant annet et universelt astrolabium som virket på alle [[breddegrader]]. Normalt ville astrolabium kun virke på den samme breddegrad hvis man gjerne ville ha helt presise målinger. Problemet var bare at det universale astrolabium var alt for dyrt og besværlig å benytte. Derfor ble det aldri brukt i samme omfang som det planiferiske astrolabium. 

Det planiferiske astrolabium er det normale astrolabium.

En annen type astrolabium som ble oppfunnet, var et astrolabium der hele støpningen var blitt redusert til en [[kvadrant]]. Idéen var at det var meget billigere å fremstille den, fremfor det planiferiske astrolabium. Det ble foretatt mange utviklinger av kvadranten, og den mest populære var [[Gunters kvadrant]]. Den var lettere å bruke, sammenlignet med de gamle kvadranter. 

Bruken av astrolabium døde hen på 1700-tallet. Det skyldtes at [[pendeluret]] ble oppfunnet. Med penduluret kom forskjellige vitenskapelige oppfinnelser som [[teleskopet]], som var langt mer pålitelige. Til sjøfart ble [[sekstant]]en oppfunnet, og dermed døde bruken av sjø-astrolabiet også ut.