Redigerer Association of Southeast Asian Nations (avsnitt)

== Historie ==
Forløperen for ASEAN var en organisasjon kalt '''Association of Southeast Asia''', vanligvis forkortet '''ASA''', som bestod av Filippinene, Malaysia og Thailand. ASA ble grunnlagt i 1961. ASEAN tok over denne organisasjonens rolle da det ble grunnlagt den 8. august 1967. Utenriksministre fra fem land — [[Indonesia]], [[Malaysia]], [[Filippinene]], [[Singapore]] og [[Thailand]] — møttes da i det thailandske utenriksdepartementet i [[Bangkok]] og signerte ASEAN-deklarasjonen, bedre kjent som [[Bangkokdeklarasjonen]]. De fem utenriksministrene — [[Adam Malik]] fra Indonesia, [[Narciso Ramos]] fra Filippinene, [[Abdul Razak]] fra Malaysia, [[S. Rajaratnam]] fra Singapore, og [[Thanat Khoman]] fra Thailand — blir ansett for å være organisasjonens grunnleggere.<ref>
{{Cite book
 |title = The Asia-Pacific Profile
 |author = Bernard Eccleston, Michael Dawson, Deborah J. McNamara
 |year = 1998
 |publisher = Routledge (UK)
 |url = http://books.google.com/books?visbn=0415172799&id=l07ak-yd6DAC&pg=RA1-PA311&lpg=RA1-PA311&ots=XgqmmGV3CC&dq=%22Bangkok+Declaration%22+ASEAN&ie=ISO-8859-1&output=html&sig=u2ddDhzn-yVhEn5Fwu3d8iih0OA|isbn=0-415-17279-9
}}</ref> 
[[Fil:ASEAN HQ 1.jpg|thumb|ASEANs hovedkontor ligger i [[Jakarta]], Indonesia]]
Bakgrunnen for ASEANs dannelse var et ønske om å skape et stabilt ytre miljø slik at medlemslandenes styrende elite kunne konsentrere seg om å skape en nasjonal identitet. Redselen for [[kommunisme]]n, redusert tillit og tilltro til eksterne makter på 1960-tallet, og streben etter nasjonal økonomisk utvikling var viktige faktorer. Indonesia hadde dessuten ambisjoner om å utvikle seg til å bli en regional [[Hegemoni|stormakt]] gjennom regionalt samarbeid, mens Malaysia og Singapore håpet på å begrense Indonesia gjennom å binde dem i et utvidet samarbeid. I motsetning til [[Den europeiske union]] (EU) ble ASEAN designet for å tjene [[nasjonalisme]].<ref>
{{Cite book
 |title = Asian Security Practice: Material and Ideational Influences
 |author = Muthiah Alagappa
 |year = 1998
 |publisher = Stanford: Stanford University Press (US)
 |url = http://books.google.com/books?id=1t2DRZeDVx8C&printsec=frontcover&dq=Asian+Security+Practice:+Material+and+Ideational&sig=5k92m6QGTHi32zipCdcnX7woEv0
 |id = ISBN 0-8047-3347-3
}}</ref>

I 1976 fikk den [[Melanesia|melanesiske]] staten [[Papua Ny-Guinea]] observatørstatus.<ref>
{{Cite web
 |url = http://www.asean.org/3839.htm
 |title = ASEAN secretariat
 |publisher = ASEAN
 |date = 23. juli 1999
 |accessdate = 12. januar 2009
}}</ref>
På 1970-tallet satset organisasjonen på et program basert på økonomisk samarbeid, etter et toppmøte i [[Bali]] 1976. Dette brøt sammen midt på 1980-tallet, og ble ikke gjenopprettet før det thailandske forslaget om regionale [[frihandelsområde]]r i 1991. Blokken vokste da [[Brunei Darussalam]] ble det sjette medlemmet da de ble med den 8. januar 1984, knapt en uke etter at landet ble selvstendig.<ref>
{{Cite web
 |title = Background Note:Brunei Darussalam/Profile:/Foreign Relations
 |publisher = United States State Department
 |url = http://www.state.gov/r/pa/ei/bgn/2700.htm
 |accessdate = 6. mars 2007
}}</ref>

Den 28. juli 1995 ble Vietnam ASEANs sjuende medlem. Laos og Myanmar ble med to år senere den 23. juli 1997.<ref name="enlargement">
{{Cite book
 |title = ASEAN Enlargement: impacts and implications
 |url = https://archive.org/details/aseanenlargement0000asea
 |author = Carolyn L. Gates, Mya Than
 |year = 2001
 |publisher = Institute of Southeast Asian Studies
 |isbn = 981-230-081-3
}}</ref>
Kambodsja skulle ha blitt med samtidig som Laos og Myanmar, men ble forhindret på grunn av landets interne politiske kamp. Landet ble til slutt med den 30. april 1999, etter at forholdene hadde stabilisert seg.<ref name="enlargement" />