Redigerer Aspmyra stadion (avsnitt)

== Historie ==
Etter at Bodø/Glimt ble stiftet i [[1916]],<ref name="historie">{{Kilde www |url=http://www.glimt.no/league-stadium |tittel=Aspmyra stadion |forfatter=Engen, Jørgen Kaasen |utgiver=[[FK Bodø/Glimt]] |besøksdato=2016-03-29 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140415015313/http://www.glimt.no/league-stadium |arkivdato=2014-04-15 }}</ref> og Grand Bodø året etter,<ref>{{Kilde www |url=http://www.ikgrand.no/?ac_id=234&ac_parent=1 |tittel=IK Grands historie |utgiver=[[IK Grand Bodø]] |besøksdato=2016-03-29 |arkivdato=2012-04-23 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/678ISIfZ0?url=http://www.ikgrand.no/?ac_id=234 |url-status=død }}</ref> spilte begge klubbene på forskjellige steder rundt i Bodø. De siste årene før Aspmyra ble bygd, spilte begge klubbene på [[Bodø stadion]], som ligger ved Bankgata skole. I 1961 kom de første innspillene om bygging av et sentralanlegg for idretten i Bodø på Aspmyra. Det var to hovedalternativer for plasseringen: Plassmyra (der [[Norsk Luftfartsmuseum]] ligger i dag) og Aspmyra. Året etter ble det arrangert et protestmøte i regi av de ulike idrettslagene i byen, der det ble understreket hvor viktig det var å få bygd et sentralanlegg for idretten på Aspmyra og at byggingen ikke kunne utsettes. I 1963 vedtok bystyret planene om å bygge et slik idrettsanlegg i byen.<ref>[[#Pettersen1992|Pettersen (1992), s. 11]]</ref>

===Bygging===
[[Fil:Aspmyra stadium 1966.jpg|mini|Bygging av hovedtribunen i 1966. {{byline|Ukjent}}]]
[[Fil:Opening of Aspmyra.jpg|mini|Ordfører [[Olav Hagen (politiker)|Olav Hagen]] holdt åpningstale under åpningen av Aspmyra stadion.{{byline|Ukjent}}]]
Byggingen startet i 1965, med gressbane og en 400-meters løpebane rundt. I tillegg ble det bygd en sittetribune med trebenker og plass til om lag 2500 tilskuere. Langs begge langsidene ble det bygd ståtribuner. Rett sør for Aspmyra ble det bygd en [[overtrykkshall]], som ble kalt «Glimtbobla». Stadionet ble åpnet i 1966 og sto klar til byens 150-årsjubileum og Bodø/Glimts 50-årsjubileum. Den første kampen på Aspmyra ble spilt mellom guttelagene til FK Bodø/Glimt og IK Grand Bodø. Grands Kjell Jensen scoret kampens første mål og ble dermed den første målscoreren på Aspmyra. Den offisielle åpningen ble foretatt 11. september med 3. divisjonskampen mellom Bodø/Glimt og [[Mosjøen IL]].<ref name="historie" /> I 1980 ble det lagt fast dekke på løpebanene og det ble arrangert [[NM i friidrett 1980|NM i friidrett]] der samme år, som var det første friidrett-NM som ble arrangert i Nord-Norge.<ref name="raskest" >[[#Raskest1995|Raskest, høyest, lengst i 100 år: norsk friidrett 1896–1996 (1995), s. 303]]</ref> Det ble også bygd en ny treningsbane med kunstgress, rett sør for stadionet.<ref name="kunstgress">{{Kilde www |url=http://www.heimdalif.no/Portals/0/Fotball/Administrasjon/Baner/Kunstgressboka_2003.pdf |tittel=Kunstgressboka 2003 |utgiver=[[Kulturdepartementet (Norge)|Kirke- og kulturdepartementet]] |år=2003 |besøksdato=2016-03-29 |arkivdato=2018-09-29 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180929024555/http://www.heimdalif.no/Portals/0/Fotball/Administrasjon/Baner/Kunstgressboka_2003.pdf |url-status=død }}</ref>

I 1989 la Bodø/Glimt en plan med mål om å føre klubben tilbake til [[Eliteserien i fotball for menn|eliteserien]]. En av de viktigste faktorene var å sikre klubben bedre treningsfasiliteter, spesielt om vinteren.<ref>[[#Arntzen1994|Arntzen (1994), s. 41]]</ref> Klubben foreslo å oppgradere treningsbanen på Aspmyra med kunstgress med undervarme under banedekket, i tillegg til å bygge en ny grusbane og en innendørs fotballhall.<ref name="Arntzen 1994: 43">[[#Arntzen1994|Arntzen (1994), s. 43]]</ref> Avdelingsstyret for kirke og kultur i [[Bodø kommune]] uttalte at de ønsket å prioritere en kunstgressbane over en grusbane. De foreslo derfor å bevilge 3,5 millioner kroner til en kunstgressbane med undervarme i kommunebudsjettet for 1990. Det ble derimot vedtatt å anlegge en grusbane med undervarme, for så å legge kunstgress på et senere tidspunkt, når dette kunne finansieres. Byggingen startet 24. oktober 1989, og ble planlagt ferdigstilt i forkant av vintertrening.<ref name="Arntzen 1994: 43"/> [[Norges Fotballforbund]] (NFF) uttalte derimot at klubben ikke ville få lov til å spille offisielle kamper på grusbane. Gresset på Aspmyra var i så dårlig forfatning at det ikke kunne brukes i eliteserien. Kommunestyret ga derfor tilskudd for å legge et nytt kunstgressdekke på treningsfeltet,<ref>[[#Arntzen1994|Arntzen (1994), s. 44]]</ref> som ble tatt i bruk i 1990.<ref name="kunstgress" />

Bygging av Nordlandshallen startet i 1990,<ref>[[#Arntzen1994|Arntzen (1994), s. 60]]</ref> og den sto ferdig 21. september 1991.<ref>[[#Arntzen1994|Arntzen (1994), s. 62]]</ref> I 1991 startet debatten om å legge nytt banedekke med undervarme på Aspmyra. NFF ga Bodø/Glimt tillatelse til å bruke Nordlandshallen i 1992-sesongen, på betingelse av at Aspmyra ble spilleklar før 1993-sesongen. Kommunen manglet derimot penger til å finansiere et nytt banedekke, så partene ble enige om at klubben skulle få låne 3,5 millioner kroner for å finansiere prosjektet. Avtalen gikk ut på at klubben skulle betale renter på lånet fram til det ble overtatt av kommunen, mot at Bodø/Glimt ikke skulle betale stadionleie i denne perioden. Hvis kommunen skulle ha finansiert oppussing på en vanlig måte, hadde den blitt utsatt med ett år. Dette ville medført at Bodø/Glimt ikke kunne ha benyttet Aspmyra på to sesonger.<ref>[[#Arntzen1994|Arntzen (1994), s. 45]]</ref>

===Ombygging===
I 1994 lanserte Bodø/Glimt planer om å utvide Aspmyra, slik at den skulle bli godkjent for bruk i europacupene. Selskapet Aspmyra Eiendomsutvikling ble etablert for å finansiere prosjektet, og skulle eie tribunene. Detaljene i prosjektet ble presentert i 1996 og medførte at selskapet skulle [[Festetomt|feste]] Aspmyra-tomta fra kommunen, til en verdi av 15 millioner kroner. De opprinnelige planene innbar et stadion med plass til 10 000 tilskuere, 48 leiligheter og 15 000 m² med næringsareal. Norges Fotballforbund forhandlet med Kulturdepartementet om midler til å støtte fem regionale toppfotballanlegg, og Bodø/Glimt håpet at Aspmyra skulle velges som regionalt toppfotballanlegg for Nord-Norge. Den øvrige finansieringen skulle komme fra salg av leiligheter og utleie av næringsareal. Prosjektet omfattet også nye flomlys og et nytt klubbhus.<ref>{{Kilde avis |tittel= Garanterer ikke for Glimt-slottet |dato=1996-04-18 |etternavn1=Winge |fornavn=Åge |avis=[[Dagens Næringsliv]] |sider=7 }}</ref> Rådmann Svein Blix uttalte at Aspmyra Eiendomsutvikling måtte betale for å bygge et erstatningsanlegg for dagens friidrettsbane, som må flyttes som en del av utbyggingsplanene. Han uttalte også at utbyggerne måtte garantere for høye nok årlige inntekter, slik at kommunen kunne drive og vedlikeholde det nye stadionet.<ref>{{Kilde avis |tittel= Rådmann tviler på Aspmyra-prosjekt |dato=1996-04-19 |etternavn1=Winge |fornavn=Åge |avis=[[Dagens Næringsliv]] |sider=5 }}</ref>

Kommunen ga tillatelse til å starte byggingen i desember 1997, men krevde at Bodø/Glimt måtte finansiere utbyggingen, noe klubben ikke hadde råd til.<ref>{{Kilde avis |tittel= Sportsnotiser |dato=1997-12-05 |byrå=[[NTB]] }}</ref> Kjell Ove Johansen, som var administrerende direktør i Bodø/Glimt Sport ASA, sa derfor opp jobben i protest mot ordførerens og administrasjonens negative holdning, og manglende tillit til Bodø/Glimts utbyggingsplaner.<ref>{{Kilde avis |tittel= Glimt-leder sa opp Bodø/Glimts |dato=1998-11-10 |etternavn1=Skøelv |fornavn=Lisbeth |avis=[[Nordlys]] |sider=21 }}</ref> 27. januar 1999<ref>{{Kilde avis |tittel= Aspmyra blir Molde light |etternavn= Hagen |fornavn= Gunnar |avis=[[Dagbladet]] |dato= 1999-01-28 |sider= 34}}</ref> vedtok bystyret å selge Aspmyra stadion til Aspmyra Eiendomsutvikling for 7,9 millioner kroner.<ref>{{Kilde avis |tittel= Første Glimt-kamp på egen bane |avis=[[ Aftenposten]] |dato= 2005-11-29 |sider= 40}}</ref>I tillegg skulle Bodø/Glimt betale 5,5 millioner kroner til kommunen på et senere tidspunkt, når økonomien i selskapet gjorde det mulig å ta ut utbytte.<ref name="redder">{{Kilde avis |tittel= Kommunen redder Bodø/Glimt |byrå=[[NTB]] |dato=29. november 2005 }}</ref>

Byggingen startet i oktober 1999<ref>{{Kilde avis |tittel= Skeid vil ikke trekke innendørs |dato=1999-10-07 |etternavn1=Veiåker
|fornavn=Robert Johansen |avis=[[Aftenposten]] |sider= 64 }}</ref> og skulle koste 140 millioner kroner.<ref name="byggeboom">{{Kilde avis |tittel= Byggeboom til to milliarder |etternavn1= Nesje |fornavn=Erlend |dato=2003-03-28 |sider=30 |url= http://www.aftenposten.no/norge/Byggeboom-til-to-milliarder-537416b.html }}</ref> Det ble bygd en ny tribune i sør, med tak, kontorareal og garderober, mens en mindre tribune uten tak ble bygd i øst. Prosjektet kostet 40 millioner kroner, noe som var mindre enn planlagt, blant annet fordi det ikke ble bygd noen tribune i vest. De to nye tribunene hadde til sammen 4 350 seter og gjorde at Aspmyra fikk godkjenning av UEFA for å kunne benyttes i Europacupkamper. Bodø/Glimt fikk derimot ikke lov til å bruke betongsitteplassene eller ståplassene på den nordre tribunen.<ref name="historie" /> Etter byggingen av de to nye tribunene hadde stadionet en kapasitet på 6 100 sitteplasser og 2 000 ståplasser.<ref name="byggeboom" /> Den første kampen på det oppgraderte stadionet ble spilt 22. april 2001, mot [[Odds Ballklubb|Odd]].<ref>{{Kilde avis |tittel= Glimt koste seg på "nye Aspmyra" |byrå=[[NTB]] |dato=22. april 2001 }}</ref>

Prosjektet inkluderte byggingen av 6 900 [[Kvadratmeter|m²]] med næringsareal, som ble leid ut til 13 forskjellige bedrifter.<ref name="byggeboom" /> Næringsarealet eies av Aspmyra Næringsbygg, som igjen eies av flere lokale investorer.<ref>{{Kilde www |url=http://www.an.no/nyheter/article1174096.ece |tittel=Nytt milliontap for Aspmyra Næringsbygg |utgiver=[[Avisa Nordland]] |dato=5. juli 2004 |besøksdato=2011-12-02 |arkivdato=2011-12-02 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/63dOANPQo?url=http://www.an.no/nyheter/article1174096.ece |url-status=død }}</ref> Aspmyra fikk også nye flomlys, som ble kjøpt brukt fra [[Ullevaal stadion]] i Oslo for 5 millioner kroner. De nye flomlysene førte til noen innledende klager fra [[Bodø lufthavn]], som mente at lysene kunne distrahere pilotene under landing.<ref>{{Kilde avis |tittel= Aspmyra-flomlyset kan være farlig for fly |dato=2001-10-02 |etternavn1=Nilsen |fornavn=Rune |avis=[[VG]] |sider= 21 }}</ref> Klubben vurderte også å legge kunstgress, og søkte om å bli med på UEFAs kunstgressprosjekt. Prosjektet innebar at UEFA ville støtte nytt kunstgress med inntil 1,5 millioner kroner, men prosjektmidlene ble i stedet tildelt [[Eyravallen]] i [[Ørebro]] i [[Sverige]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.an.no/glimt/article444235.ece |tittel=Tapte kampen om UEFA-gress |utgiver=[[Avisa Nordland]] |dato=17. desember 2002 |besøksdato=2016-06-24 |arkivdato=2011-12-01 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/63cIyExYL?url=http://www.an.no/glimt/article444235.ece |url-status=død }}</ref> 2. desember 2002 kjøpte [[Nordlandsbanken]] en tredjedel av aksjene i Aspmyra Eiendomsutvikling fra klubben for 10 millioner kroner, for å redde klubben fra konkurs.<ref>{{Kilde www |url=http://www.an.no/sport/article552628.ece |tittel=NBank reddet Glimt fra kjempesmell |etternavn1=Guttormsen |fornavn=Pål |utgiver=[[Avisa Nordland]] |dato=2003-03-14 |besøksdato=2011-12-02 |arkivdato=2011-12-02 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/63dHpTsgK?url=http://www.an.no/sport/article552628.ece |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.an.no/glimt/article552548.ece |tittel=Rekordavtale til fem millioner |etternavn1=Snefjellå |fornavn=Svein |utgiver=[[Avisa Nordland]] |dato=2003-02-28 |besøksdato=2011-12-02 |arkivdato=2011-12-02 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/63dNRA6if?url=http://www.an.no/glimt/article552548.ece |url-status=død }}</ref> I 2003 brukte Bodø/Glimt 650 000 kroner på leie og 700 000 på driftskostnader for stadionet.<ref>{{Kilde avis |tittel=og dette koster leien klubbene |avis=[[Aftenposten]] |dato=19. mars 2003 |sider=24 |etternavn=Nordli |fornavn=Øyvind |etternavn2=Nesje |fornavn2=Erlend}}</ref>

Bodø/Glimt måtte som den del av utbyggingsavtalen bidra til å finansiere et friidrettsanlegg i Mørkvedlia, som erstatning for at løpebanene på Aspmyra ble fjernet.<ref name="historie" /> Utbyggingsavtalen påla også Aspmyra Eiendomsutvikling å bygge nytt garderobeanlegg for treningsbanen på Aspmyra, slik at dette fikk samme standard som hovedgarderobene. Selskapet fikk kritikk av kommunen i 2002 for ikke å ha prioritert denne delen av avtalen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.an.no/leder/article235823.ece |tittel=Tvilsomt på Aspmyra |utgiver=[[Avisa Nordland]] |dato=2002-07-10 |besøksdato=2011-12-02 |arkivdato=2011-12-02 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/63dH304ND?url=http://www.an.no/leder/article235823.ece |url-status=død }}</ref> Kostnaden på 170 000 kroner for å flytte Grands klubbhus og bygge et nytt garderobeanlegg for treningsbanen ble betalt i fellesskap mellom kommunen, Grand, Aspmyra Eiendomsutvikling og Glimt-sponsoren Nordland Entreprenør.<ref>{{Kilde www |url=http://www.an.no/sport/article672645.ece |tittel=Begravde stridigheter |etternavn1=Toresen |fornavn=Freddy |utgiver=[[Avisa Nordland]] |dato=2003-05-20 |besøksdato=2011-12-02 |arkivdato=2011-12-02 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/63dIIvuxn?url=http://www.an.no/sport/article672645.ece |url-status=død }}</ref>

===Økonomiske problemer===
I 2003 konverterte Aspmyra Næringseiendom hele gjelden på 20,5 millioner kroner til [[sveitsiske franc]]. På grunn av transaksjonen økte selskapets gjeld med 10 prosent det neste året. I 2004 skiftet eierselskapet navn til Aspmyra Stadion AS.<ref>{{Kilde www |url=http://www.an.no/sport/article903414.ece |tittel=Glimt-selskap har tapt 1 mill. på lån |etternavn1=Lund |fornavn=Bjørn |utgiver=[[Avisa Nordland]] |dato=2004-03-09 |besøksdato=2011-12-02 |arkivdato=2011-12-02 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/63dNdjCdX?url=http://www.an.no/sport/article903414.ece |url-status=død }}</ref> Bodø/Glimt fikk før årsskiftet 2005/2006 advarsel om at de kunne risikere å ikke få fornyet profflisensen, på grunn av negativ egenkapital. Bodø/Glimt fikk derfor ettergitt 5,5 millioner av Aspmyra Stadions gjeld til kommunen i november 2005. Dette gjorde at klubbens driftsselskap fikk positiv egenkapital og klubben fikk beholde klubblisensen sin av forballforbundet.<ref name=redder /> I mai 2006 ble gressbanen på Aspmyra erstattet med en kunstgressbane.<ref>{{Kilde www |url=http://www.an.no/glimt/article2105367.ece |tittel=Nå blir Aspmyra grønn |etternavn1=Mjaaland |fornavn=Jonas |utgiver=[[Avisa Nordland]] |dato=2006-05-18 |besøksdato=2011-12-02 |arkivdato=2011-12-02 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/63dOoUaWy?url=http://www.an.no/glimt/article2105367.ece |url-status=død }}</ref> Treningsbanen fikk nytt kunstgressdekke i 2007.<ref>{{Kilde www |url=http://www.kunstgress.no/data/baner_detaljer.php?bnr=174 |tittel=Bane: Aspmyra kunstgressbane |utgiver=[[Norges Fotballforbund]] |besøksdato=2011-12-01 |arkivdato=2011-12-01 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/63bQiwWrk?url=http://www.kunstgress.no/data/baner_detaljer.php?bnr=174 |url-status=død }}</ref>

[[Fil:SNN-tribunen.jpg|mini|Den nordre tribunen {{byline|Per Inge Johnsen/Bodø kommune}}]]
Etter at Glimt rykket opp til [[Tippeligaen]] i 2008 uttalte klubben at Aspmyra var «utdatert» og at en oppgradering til anslagsvis 200 millioner kroner var nødvendig for å få et moderne stadion. Direktør [[Benn Eidissen]] uttalte at Aspmyra var blant landets mest moderne arenaer i 2001, men at den om et par år ikke ville være blant de 25 beste stadionene i Norge. Forslaget var å finansiere dette med DA-midler (kompensasjonsordningen for differensiert arbeidsgiveravgift), supplert med penger fra [[Nordlandsbanken]], lokalt næringsliv, kommunen og [[Nordland fylkeskommune]].<ref name=utgatt>{{Kilde www |url=http://www.an.no/glimt/article3466279.ece |tittel=Aspmyra utgått på dato |etternavn1=Johansen |fornavn=Øyvind |etternavn2=Jystad |fornavn2=Per Thorbjørn |utgiver=[[Avisa Nordland]] |dato=2008-04-10 |besøksdato=2016-06-21 |arkivdato=2011-12-02 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/63dQdDlKs?url=http://www.an.no/glimt/article3466279.ece |url-status=død }}</ref> Det ble gjennomført mindre oppgraderinger for om lag 10 millioner kroner i forkant av [[Tippeligaen 2008|2008-sesongen]], finansiert ved bruk av DA-midler. Støtten besto av to spesifikke tilskudd til klubben, et tilskudd på 2,2 millioner kroner og et rente- og avdragsfritt lån på 8,3 millioner kroner, med en løpetid på ti år. I 2009 gikk Nordlandsbanken inn med 5 millioner kr, slik at selskapets gjeld til banken dermed ble redusert fra 19,2 til 14,2 millioner kroner.<ref name=blix>{{Kilde www |url=http://bystyret.bodo.kommune.no/utvalg/Bystyret/BYST20110217/BYST-PS11-022.PDF |tittel=Kjøp av Aspmyra stadion |etternavn=Blix |fornavn=Svein |format=PDF |utgiver=Bodø kommune |dato=2011-01-07 |besøksdato=2016-07-12 |arkivdato=2011-12-02 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/63dV6rx5g?url=http://bystyret.bodo.kommune.no/utvalg/Bystyret/BYST20110217/BYST-PS11-022.PDF |url-status=død }}</ref>

I juli 2009 mottok Nordland fylkeskommune et brev fra [[Kommunal- og regionaldepartementet]] om at departementet ville gjennomgå tilskudd og lån som var gitt til Bodø/Glimt. En nærmere gjennomgang av [[Innovasjon Norge]] konkluderte med at lånet og tilskuddet var å betrakte som ulovlig støtte i henhold til gjeldende regelverk. Endringen innebar at både det økonomiske tilskuddet og det rentefrie lånet måtte omgjøres til rentebærende lån, med virkning fra de tidspunktene lån og tilskudd ble gitt. De fysiske investeringene var gjort på stadionanlegget, og lånene ble sett på som lån til Aspmyra Stadion AS og ikke til FK Bodø/Glimt, og aksjeselskapet måtte dermed stå som debitor for lånene. Endringen vil ytterligere forverre den økonomiske situasjonen for Aspmyra Stadion AS, og dermed også for Bodø/Glimt, siden klubben eier 67 % av aksjene i selskapet. Klubben måtte ha positiv egenkapital for å beholde klubblisensen. Fordi Bodø/Glimt var hovedaksjonær i stadionselskapet, inkluderte konsernregnskapet deres også den gjelden til Aspmyra Stadion AS. Dermed ville konsekvensen av Innovasjon Norges avgjørelse, være at klubben risikerte å ende opp med en negativ egenkapital og bli flyttet ned til [[2. divisjon fotball for menn|2. divisjon]].<ref name=blix /> For å beholde positiv egenkapital foreslo Bodø/Glimt å selge Aspmyra tilbake til kommunen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.an.no/glimt/article5466981.ece |tittel=Går for kjøp av Aspmyra |etternavn=Severinsen |fornavn=Jan Eskil |etternavn2=Grønlie |fornavn2=Rune |utgiver=[[Avisa Nordland]] |dato=2011-01-26 |besøksdato=2016-06-21 |arkivdato=2011-12-02 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/63drQjvI8?url=http://www.an.no/glimt/article5466981.ece |url-status=død }}</ref>

Bodø kommune kjøpte tilbake stadionet våren 2011, som en del av en økonomisk redningspakke til Bodø/Glimt. Vedtaket ble fattet av bystyret 17. februar 2011, der de sterkeste tilhengerne var [[Arbeiderpartiet]] og [[Høyre]], mens de tre partiene [[Fremskrittspartiet]], [[Venstre]] og [[Rødt]] stemte mot. Ordfører [[Odd Tore Fygle]] hevdet at kommunen kjøpte tilbake et stadion med mye høyere verdi enn det de solgte det for i 1999. Motstanderne hevdet derimot at det ikke var kommunens ansvar å gi økonomisk førstehjelp til et profesjonelt idrettslag. Kommunen betalte om lag 16 millioner kroner for å overta gjeld og slette lån i fotballklubben, mot å få ta over stadionet.<ref>{{Kilde www |url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7512149 |tittel=Bodø kommune kjøper Aspmyra |etternavn=Borkamo |fornavn=Anita |utgiver=[[NRK]] |dato=2011-02-17 |besøksdato=2016-06-21 |arkivdato=2011-12-02 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/63dVFbFOW?url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7512149 |url-status=død }}</ref> Etter å ha overtatt stadionselskapet fusjonerte kommunen det med [[Bodø Spektrum]], som blant annet driver [[Nordlandshallen]]. Dette gjorde at gjelden kunne overtas av kommunen, uten å påvirke kommuneregnskapet.<ref name="blix" />

Som følge av Bodø/Glimts sportslige suksess i årene etter 2019, med kvalifisering til europaspill, ble det nødvendig med flere oppgraderinger av stadion. Størst av disse var kapasiteten som må være minst 8000 sitteplasser for å tilfredsstille [[UEFAs stadionrangering|UEFA kategori 4]] som kreves for gruppespill i Europa. Våren 2021 ble det derfor satt opp en tribune i vest med 660 plasser som økte kapasiteten til ca. 6300. For europa-sesongen 2021-22 fikk Bodø/Glimt dispensasjon fra kapasitetskravet dels grunnet [[koronapandemien]] som uansett begrenset mulig tilskuertall gjennom høsten 2021. Denne dispensasjonen ble ikke forlenget av UEFA og derfor ble det våren 2022 satt opp tribune med om lag 1900 ekstra sitteplasser der det tidligere var ståplasser foran den gamle hovedtribunen i nord. Denne tribunen åpnet til seriestart mot [[Rosenborg Ballklub|Rosenborg]] 3. april 2022. Aspmyra har med dette en kapasitet på 8 270 plasser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/nye-tribuner-klare-til-bruk-pa-aspmyra-1.15917287|tittel=Nye tribuner klare til bruk på Aspmyra|besøksdato=2022-04-06|dato=2022-04-01|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>