Redigerer Askenaser (avsnitt)

== Navn og opprinnelse ==
Navnet «askenaser» er avledet fra den bibelske figuren [[Asjkenas]], [[Gomer]]s førstefødte sønn, og en [[Jafet|jafetisk]] patriark i henhold til kapittelet «Folkeslagene på jorden» i ''[[Første Mosebok]]''.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJodxPJK0zB2WbccpkDxVVAePsCDZUVwvKr/bSNT5rJsC7#.UC9qtmykC00 ''Første Mosebok 10'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I den rabbinske litteraturen er kongedømmet til Asjkenas ([[hebraisk]] {{hebraisk|&#1488;&#1513;&#1499;&#1504;&#1494;}} ''&#8217;A&#353;k&#601;naz'') først assosiert med [[Skytia|skytiske]] regioner, deretter og senere med [[Slaviske språk|slaviske]] Europa,<ref>Kraus. S. (1932): ''Hashemot 'ashkenaz usefarad'', Tarbiz 3, s. 423–435</ref> og fra 1000-tallet og framover, med nordlige Europa og Tyskland.<ref name="Yiddish Civilisation 2011"> Kriwaczek, Paul (2011): ''Yiddish Civilisation: The Rise and Fall of a Forgotten Nation'', London, kapittel 3, fotnote 9</ref> Jødene som levde i disse regionene assosiert med Asjkenas' kongedømme, kom således til å kalle seg askenasiske jøder.<ref name="Yiddish Civilisation 2011"/> Senere kom jøder fra vestlige og sentrale Europa også til å kalle seg det samme, ettersom de fremste sentrene for jødisk lærdom befant seg i Tyskland. ''Askenas'' er således det eldre hebraiske ordet for Tyskland, særlig området langs [[Rhinen]] hvor [[alemanner]]ne bodde (sammenlign det [[fransk]]e navnet for Tyskland, ''Allemagne''). «Askenasiske jøder» hadde derfor tilleggsbetydningen «tyske jøder».

De jødiske samfunn i tre byer langs Rhinen, [[Speyer]], [[Worms]], og [[Mainz]], opprettet forbundet SHUM (etter de første hebraiske bokstavene av ''Shpira'', ''Vermayza'', og ''Magentza''). Disse SHUM-byene er betraktet som krybben for den særskilte askenasiske kulturen og liturgien. Askenasisk jødedom skiller seg ut fra [[sefardisk jødedom]] hovedsakelig i ritualet for [[Rosj hasjana|rosj hasjaná]] og [[jom kippur|jom kippúr]], i uttalen av [[hebraisk]] og [[arameisk]], i terminologibruk, i tolkningen av [[halakha|halakhá]] og i en del andre [[liturgi]]ske detaljer. Mange askenasiske jøder bevegde seg østover og opprettet samfunn i områder som ikke snakket [[tysk]], blant annet [[Böhmen]], [[Ungarn]], [[Polen]], [[Belarus]], [[Litauen]], [[Russland]], [[Ukraina]] og [[Romania]] mellom [[1000-tallet]] og [[1800-tallet]]. De tok med seg et etter hvert mangfoldig [[jiddisch språk]], et [[høytysk]] språk som benyttet [[det hebraiske alfabetet]]. Det hadde utviklet seg i middelalderen som et ''[[lingua franca]]'' blant askenasiske jøder.