Redigerer Ask gods (avsnitt)

== Tidlig historie ==
Gården er trolig blant de eldste på Ringerike, kanskje etablert i tiden omkring år 0. Navnet stammer utvilsomt fra det [[norrønt språk|norrøne]] uttrykket ''askr'', som viser til tresorten [[ask]] (''Fraxinus excelsior''), et blomstrende løvtre i [[oljetrefamilien]]. Slike beskrivende enstavelsesord er ofte opphavet til navnene på våre aller eldste gårder. Asks størrelse og strategiske plassering på et fruktbart område i nær tilknytning til vann og skog, bidrar sterkt til troen på at denne gården tilhører Ringerikes eldste. Den nevnes imidlertid ikke i historiske kilder før mye senere.

Ask var nok et [[høvding]]sete og blir nevnt i [[kongesagaene]]. [[lendmann|Lendmannen]] Ingemar av Ask skal ha hatt tilhold der. Han var en ansett [[høvding]] på [[Harald Gille]]s tid som [[konge]] i [[Norge]] ([[1130]]–[[1136]]) og døde i [[slaget ved Fyrileiv]] i [[1134]]. Det er ikke kjent for hvilket område lendmannen fungerte, men andre lendmannsgårder enn Ask og [[Tanberg]] er ikke kjent for Ringerike. Under [[Magnus Lagabøte]] ([[1263]]–[[1280]]) ble lendmannstittelen omgjort til [[baron]]. Da [[Håkon Håkonsson]] dro over Ringerike i 1225 nevnes Gudleik på Ask som kongens [[stallare]].

Den 14. mars 1418 nevnes Ask som en gård på Ringerike i et gammelt diplom (DN. V 370, 1419), da en ''Arne Saulasun'' skal ha bodd der. Den 24. juni 1466 nevnes gården i et diplom (DN. V 621, 1466) å ligge i [[Norderhov prestegjeld|Norderhov sogn]], øst av Tyristrand. Ask nevnes videre som en gård i [[Strandefjerdingen]] under Norderhov i et diplom (DN. II 712, 1492) datert 20. januar 1492. Videre nevnes gården i [[Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede]], bind IV, fra [[1528]] og framover, samt i [[Norske riksregistranter]] av [[1649]].

Etter sammenslåingen av tidligere [[Tyristrand]], [[Ådal]], Norderhov, [[Hønefoss]] og [[Hole]] kommuner tilfalt imidlertid den gamle storgården den nye storkommunen Ringerike, fra [[1. januar]] [[1964]].