Redigerer Artemis (avsnitt)

== Etymologi ==
[[Fil:Didrachme de Ionie.jpg|thumb|left|300px|Didrakme fra [[Efesos]], [[Jonia]], avbildning av gudinnen Artemis]] 
Navnet Artemis (substantiv, hunkjønn) er av ukjent eller usikker opprinnelse og etymologi,<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=Artemis&allowed_in_frame=0 «Artemis»]. Online Etymology Dictionary.</ref><ref name="Babiniotis">Babiniotis, Georgios (2005): «Άρτεμις» i: Λεξικό της Νέας Ελληνικής Γλώσσας (''Ordbok for moderne gresk''). Athen: Κέντρο Λεξικολογίας. s. 286.</ref> men flere forslag har vært fremmet.<ref name="Andrew Lang">Lang, Andrew (1887): [https://archive.org/stream/mythritualreligi02lang#page/209/mode/1up ''Myth, Ritual, and Religion'']. London: Longmans, Green and Co. s. 209–210.</ref><ref name="Charles Anthon">Anthon, Charles (1855): [http://books.google.gr/books?id=TIYMAAAAYAAJ&pg=PA210#v=onepage&q&f=false «Artemis»] i: ''A Classical dictionary''. New York: Harper & Brothers. s. 210.</ref> Eksempelvis i henhold til Jablonski<ref name="Charles Anthon" /> er navnet [[frygisk]] og kan bli «sammenlignet med den kongelige benevnelse ''Artemas'' av [[Xenofon]]». I henhold til [[Charles Anthon]] er det primitive roten av navnet antagelig av [[persisk]] opphav fra ''arta*, art*, arte*,..'' som alle betyr «stort», «utmerket», «hellig»,... Artemis blir således «identisk med den store mor av naturen, akkurat som hun ble dyrket ved [[Efesos]]».<ref name="Charles Anthon" /> Anton Goebel «foreslår roten στρατ eller ῥατ, «å ryste», og gjør Artemis' betydning den som kaster dart eller skyter».<ref name="Andrew Lang" /> [[Georgios Babiniotis|Babiniotis]] har imidlertid akseptert at etymologien er ukjent, og uttalte at navnet allerede er bevitnet i mykensk-gresk og er muligens av før-gresk opprinnelse.<ref name="Babiniotis" />

Navnet kan muligens også være beslektet med greske ''árktos'', «[[Bjørnefamilien|bjørn]]» (fra [[urindoeuropeisk]] ''*h₂ŕ̥tḱos''), antatt å knyttes til en bjørnekult fra oldtiden som gudinnen hadde i [[Attika]] ([[Brauron]]ia) og [[Neolittisk tid|neolittiske]] levninger ved [[Arkoudiotissagrotten]] på [[Kreta]] (hvor grottenavnet betyr «binne»), foruten også den mytologiske fortellingen om [[Kallisto (mytologi)|Kallisto]], som opprinnelig handlet om Artemis (arkadisk epitet ''kallisto'');<ref>Ripinsky-Naxon, Michaël (1993): ''The Nature of Shamanism: Substance and Function of a Religious Metaphor'', Albany, NY: State University of New York Press, s. 32.</ref> denne kulten var en overlevning av en meget gammel [[totem]]tro og [[Sjamanisme|sjamanistiske]] ritualer og utgjorde en del av en større bjørnekult også gjenfunnet i andre indoeuropeiske kulturer (eksempelvis [[Gallia|galliske]] [[Artio]]). Det er antatt at [[Britomartis]], som ble dyrket i [[Minoisk kultur|minoiske]] Kreta som gudinne av fjellene og for jakt, var en forløper til Artemis. Mens forbindelsen til navn i [[Anatolia]] har blitt foreslått,<ref>Campanile, ''Ann. Scuola Pisa'' '''28''' :305; Restelli, ''Aevum'' '''37''' :307, 312.</ref><ref>Brown, Edwin L. (2004): «In Search of Anatolian Apollo» i: ''Charis: Essays in Honor of Sara A. Immerwahr, Hesperia Supplements'' '''33''' (243-257), s. 251: Artemis, som Apollons uatskillelige tvilling, er diskutert s. 251ff.</ref> er de tidligste attesterte formene av navnet Artemis er [[Mykensk språk|mykensk-gresk]] ''a-te-mi-to'' og ''a-ti-mi-te'', skrevet i [[Linear B]] ved [[Pylos]].<ref>Chadwick, John & Baumbach, Lydia (1963): «The Mycenaean Greek Vocabulary» i: ''Glotta'', '''41'''.3./4. (157-271), s. 176f, s.v. Ἂρτεμις, a-te-mi-to- (genitive); Souvinous, C. (1970): «A-TE-MI-TO and A-TI-MI-TE» i: ''Kadmos'' 9, s. 42-47; Christidis, T. «Further remarks on A-TE-MI-TO and A-TI-MI-TE» i: ''Kadmos'' 11, s. 125-128; [http://www.palaeolexicon.com/ ''Palaeolexicon''], Word study tool of ancient languages;</ref> Artemis ble dyrket i [[Lydia]] i [[Anatolia]] som ''Artimus''.<ref>''Indogermanica et Caucasica: Festschrift fur Karl Horst Schmidt zum 65. Geburtstag'' (Studies in Indo-European language and culture), W. de Gruyter, 1994, Etyma Graeca, s. 213-214, hos [http://books.google.com/books?id=P3vb4KDB_UkC&pg=PA213&dq=lydian+artimus&ei=QpsNTOjcC5bCzQSXlpXeCw&cd=5#v=onepage&q=lydian%20artimus&f=false Google books]; Houwink ten Cate (1961): ''The Luwian Population Groups of Lycia and Cilicia Aspera during the Hellenistic Period'', Leiden, s. 166, notert i denne kontekst av Brown 2004:252.</ref>

Antikkens greske skribenter ved å benytte [[folkeetymologi]], og en del moderne forskere, har knyttet Artemis (dorisk Artamis) til ἄρταμος, ''artamos'', det vil si «slakter»,<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry=a)/rtamos ἄρταμος] i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: ''A Greek–English Lexicon'' hos Perseus Project.</ref><ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry=*)/artemis Ἄρτεμις] i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: ''A Greek–English Lexicon'' hos Perseus Project.</ref> eller som Platon gjorde i dialogen ''[[Kratylos]]'', til ἀρτεμής, ''artemḗs'', det vil si «trygg», «uskadet», «ren», «plettfri jomfru».<ref name="Andrew Lang" /><ref name="Charles Anthon" /><ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry=a)rtemh/s ἀρτεμής] i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: ''A Greek–English Lexicon'' hos Perseus Project.</ref>