Redigerer Arsinoe II av Egypt (avsnitt)

== Biografi ==
[[Fil:Oktadrachmon Ptolemaios II Arsinoe II.jpg|thumb|left|Portrett av Ptolemaios II med Arsinoe II bak. Inskripsjonen ''ΑΔΕΛΦΩΝ'' betyr «[mynt] av søsknene».]]
Arsinoe var den eldste datteren til konge og farao [[Ptolemaios I Soter]] (gresk: Πτολεμαίος Σωτήρ, Ptolemaios «Frelseren»), grunnleggeren av den [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]], [[ptolemeiske kongedømme]] i [[Egypt]], og med sin andre hustru [[Berenike I av Egypt]].<ref> [http://www.nbcnews.com/id/40472692/ns/technology_and_science-science/#.UQ7jDzhv_CY «Did female Egyptian pharaoh rule before Cleopatra?»], ''nbcnews'' 12. februar 2010</ref>

Arsinoe var femten år da hun ble gift med Lysimakhos. Hun fødte ham tre sønner: [[Ptolemaios Epigonos]],<ref> Billows (1995): ''Kings and colonists: aspects of Macedonian imperialism'', s. 110</ref><ref name="Bengtson569"> Bengtson, H. (1977): ''Griechische Geschichte von den Anfängen bis in die römische Kaiserzeit'', C. H. Beck, s. 569</ref> [[Lysimakhos (sønn av Lysimakhos)|Lysimakhos]],<ref name="Bengtson569"/> og [[Filip (sønn av Lysimakhos)|Filip]].<ref name="Bengtson569"/> For å sikre posisjoner for sine sønner for tronen, anklaget hun Lysimakhos' eldste sønn og antatte arving fra et tidligere ekteskap, [[Agathokles (sønn av Lysimakhos)|Agathokles]] for forræderi. Agathokles var gift med [[Lysandra]], en annen av Ptolemaios I Soters døtre. Halvsøstrene Arsinoe II og Lysandra var bitre fiender. Lysimakhos fikk kastet Agathokles i fengsel, og der ble han senere myrdet av [[Ptolemaios Keraunos]], en halvbror av Arsinoe II og som var en flyktning ved Lysimakhos' hoff.<ref> Rickard, J (2007): [http://www.historyofwar.org/articles/people_lysimachus.html Lysimachus (c.360-281 BC)]</ref> 

Etter at Lysimakhos døde i et slag i 281 f.Kr. flyktet hun til byen [[Kassandria]] i Makedonia og giftet seg deretter med sin halvbror Ptolemaios Keraunos, en av sønnene til Ptolemaios I Soter fra et tidligere ekteskap. Dette ekteskapet var politiske grunner da begge krevde tronen i Makedonia og Trakia (på den tiden da Lysimakhos døde var han hersker over begge regioner, og hans makt strakte seg til sørlige [[Hellas]] og vestlige [[Anatolia]]). Forholdet mellom dem var aldri bra. Etter hvert som Ptolemaios Keraunos ble mer mektig, besluttet hun at det var på tide å stoppe ham. Hun konspirerte mot ham med sine sønner, men det slo feil og Keraunos drepte to av sønnene hennes, Lysimakhos og Filip, mens den eldste, Ptolemaios I Epigone, greide å slippe unna og flyktet nordover til Dardania, en historisk region i Balkan. Selv dro hun til [[Alexandria]] i Egypt for å søke beskyttelse hos sin bror, Ptolemaios II. Det er uklart når hun kom til Egypt, en gang mellom 279-274/3 f.Kr.

[[Fil:Cameo gonzaga.jpg|thumb|right|Dobbeltportrett, [[Eremitasjen]]]]
I Egypt fortsatte hun sine intriger og antagelig anstiftet anklagen og forvisningen sin brors første hustru [[Arsinoe I av Egypt|Arsinoe I]]. Hun ble forvist til øya [[Koptos]] i sørlige Egypt hvor hun antagelig døde, men datoen er ukjent. Med brorens hustru fjernet kunne Arsinoe II å gifte seg med sin egen bror. Som et resultat fikk de begge epitet ''Filadelfoi'', Φιλάδελφοι, «Søskenelsker» (flertall) av de grekere som mislikte denne [[incest]]uøse forbindelsen.

Arsinoe II delte alle titlene som hennes bror hadde og hun hadde åpenbart stor innflytelse. Hun fikk byer dedikert til seg, sin egen religiøse kult (slik egyptisk skikk var), og hennes bilde ble gjengitt på mynter. Tilsynelatende bidro hun stort til utenrikspolitikken, inkludert Ptolemaios' seier i [[De syriske kriger|den første syriske krig]] (274-271 f.Kr.) mellom Egypt og [[Selevkideriket]] i [[Midtøsten]]. Etter hennes død fortsatte Ptolemaios II å referere til henne på offentlige dokumenter, foruten også å prege mynter med hennes bilde og fortsette hennes kult. Han etablerte også dyrkelsen av henne som en gudinne, noe som samtidig etablerte sin egen dyrkelse som en gud.