Redigerer Arnold J. Toynbee (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Hans far var [[Harry Valpy Toynbee]] (1861–1941), sekretær til [[Charity Organization Society]], og hans hustru Sarah Edith Marshall (1859–1939). Hans søster [[Jocelyn Toynbee]] ble arkeolog og kunsthistoriker. Faren Harry var en bror av økonomen og økonomihistorikeren [[Arnold Toynbee]]. 

Toynbee studerte historie i [[Winchester (England)|Winchester]], i [[Heidelberg]] og ved [[Balliol College (Oxford)|Balliol College]] i [[Oxford]]. 

=== Karriere ===
Han arbeidet under både [[første verdenskrig]] og [[andre verdenskrig]] for det britiske utenriksdepartementet som rådgiver for ''War Propaganda Bureau'', og forfattet selv [[propaganda]]pamfletter mot [[Sentralmaktene]].<ref>[http://bobrowen.com/nymas/propagandapaper.html German and English Propaganda in World War I] Nymas, lest 12. august 2012.</ref>

Etter første verdenskrig deltok han i 1919 under [[fredskonferansen i Versailles]]. Rett etter overtok han den nyopprettede lærestol ''Koraes Professor of Modern Greek and Byzantine History, Language and Literature'' ved [[King’s College London]]. Fra 1921 til 1922 var han korrespondent for [[Manchester]]-avisen ''[[Guardian]]'' under [[den gresk-tyrkiske krig (1919-1922)]], en erfaring som skildres i hans bok ''The Western Question in Greece and Turkey''. Etter strid fikk han i 1924 lærestolen for internasjonal historie ved [[London School of Economics and Political Science]]. Fra 1925 til 1956 var han dessuten direktør for ''Royal Institute of International Affairs''.

Det er som historiker han er blitt berømt. ''A Study of History'' minner om [[Oswald Spengler]]s historiesyn, men skiller seg fra dennes [[determinisme|deterministiske]] betraktningsmåte og [[pessimisme]]. Toynbee var videre en stor beundrer av [[Ibn Khaldun]]. Til forskjell fra andre historikere, som viet seg til nasjonalstaters eller etniske gruppers historie, studerte Toynbee sivilisasjoner, som han definerte ut fra [[kultur]]elle kriterier. [[Vesten]] holdt han adskilt fra «de ortodokse sivilisasjoner» ([[Russland]], [[Balkan]]) og også fra den gresk-romerske [[antikken|antikke]] sivilisasjon. Sivilisasjoner, mente Toynbee, oppstod som respons på utfordringer, der en [[minoritet]] tilbød en gruppe en løsning på utfordringens problem. Slike utfordringer kunne være fysiske eller sosiale. Om sivilisasjonen mestret problemet, vokste den, og om den mislyktes, forfalt den, mente Toynbee, og påstod: ''Civilizations die from suicide, not by murder''. Sammenlagt identifiserte han 30 sivilisasjoner, levende og forsvunne. Han gjennomgikk også de ulike rasers påståtte fortrinn. «Den [[negroid|svarte]] rase er den eneste som ikke har bidratt positivt til noen kultur - ennå da.»<ref>Arnold J. Toynbee: ''Historien i nytt lys'' (s. 49), Gyldendal norsk forlag, 1949</ref> 

Senere ble Toynbee kritisert for sin teori. I mye skilte hans teorier seg fra samtidens, ettersom han ikke forklarte sivilisasjoners tilkomst ut fra rasistiske grunner, og heller ikke [[marxisme|marxistisk]] som en [[klassekamp]]. Han ble oppfattet mer som en metafysiker enn en historiker, så for eksempel av [[Pieter Geyl]].