Redigerer Arne Omsted (avsnitt)

==Liv==
[[Fil:Kristiania tvangsarbeidsanstalt - S-1043 1 U Ua L0005 a002.jpg|thumb|Forvalter- og kassererkontoret ved Kristiania tvangsarbeideranstalt (Prinds Christian Augusts Minde) i 1914 {{byline|Ludvig Forbech}}]]
Han var sønn av godseier Arne Arntzen Omsted og Marie Antoinette Manthey, og sønnesønn av forretningsmannen [[Jørgen Cappelen Omsted]].

Faren eide godset Bjerke-Oppåker i [[Grue]] i [[Solør]], som den eldre broren Wilhelm Manthey Omsted (1865–1942) senere overtok.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hveberg, Harald | utgivelsesår = 1949 | tittel = Grueboka | utgivelsessted = [Flisa] | forlag = Grue kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048079 | side = 850}}</ref> Etter å ha fått undervisning av en [[huslærer]] ble Omsted elev ved [[Kristiania katedralskole]] og ble student i 1886. I 1892 tok han [[juridisk embetseksamen]] og var deretter edsvoren fullmektig hos [[sorenskriver]]en i [[Sunnhordland]] 1893–1894. Fra 1895 var han ansatt som ekstraskriver i [[Justisdepartementet (Norge)|Justisdepartementet]], hvor han blant annet arbeidet i administrasjonen av fengselsvesenet. Fra 1898 var han forstander for [[Prinds Christian Augusts Minde|Kristiania tvangsarbeideranstalt]] («Prinds Christian Augusts Minde» eller [[Mangelsgården]]). Da denne ble lagt ned i 1914 ble han direktør ved [[Åna fengsel|Oppstad tvangsanstalt]], hvor fangene fra den nedlagte anstalten ble overført. Han ble konstituert direktør for [[Botsfengselet]] i Oslo i 1923 og var fra 1925 [[ekspedisjonssjef]] og sjef for fengselsstyret i Justisdepartementet.

===Feiden med Axel Smedal===
Etter en konflikt med fengselsdirektør [[Axel Smedal]] gikk Omsted av i 1929 og ble samme år konstituert som [[skifteforvalter]] i Oslo.<ref>''Kringla heimsins'' (1933), sp. 293.</ref> Saken gjaldt forholdene i [[Akershus landsfengsel]], hvor Smedal var direktør. Omsted mente fengselet ble dårlig drevet og oppfordret justisminister [[Knud Øyen]] til å avsette ham. I sitt [[promemoria]] av 3. august 1926 hevdet han blant annet at Smedal var [[homoseksualitet|homoseksuell]] og derfor hadde særbehandlet en av fangene. Smedal fikk avskjed, men da han lenge etter fikk vite om Omsteds påstander, reiste han [[injuriesak]]. I retten hevdet Omsted at han bare hadde gjengitt et rykte, men da det ble påvist at Omsted likevel hadde forsøkt å skaffe vitner som kunne bevise at Smedal var homoseksuell, og hadde forsøkt å trekke justisminister [[Haakon Evjenth]] inn i disse undersøkelsene, ble stillingen hans i justisdepartementet uholdbar. Han måtte gå av og fikk en retrettstilling som skifteforvalter.<ref>Søbye (1992), s. 154–155.</ref>