Redigerer Arne Nordheim (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Fra ''Aftonland'' til ''Fonos'' ===
Nordheim skrev verker for mange genrer, men hans viktigste instrument var utvilsomt orkesteret. De tidlige orkesterverkene, som ''Aftonland'' (1957) for sopran og kammerensemble, ''Canzona'' (1960) og ''Epitaffio'' (1963) var alle inspirert av den tids søken etter ny klang i tradisjonelle instrumenter, selv om sistnevnte også benyttet elektronikk på tape. Nordheim var i en periode svært opptatt av elektronikk, hvor rent elektroniske verk, som ''Solitaire'', kom side om side med verker hvor elektronikk ble blandet med slagverk eller andre instrumenter. I en periode skrev han også mye for teater, radio, TV og ballett, hvor han eksperimenterte og sprengte grenser mens arbeidet skred frem.<ref>http://www.grappa.no/no/artist/arne-nordheim/</ref>

I 1968 ble han tildelt [[Nordisk råd]]s musikkpris for ''Eco'' for sopran, to kor og orkester. Verket markerer begynnelsen på en ny utvikling, hvor Nordheim nå visste hvordan han kunne skape elektrofonisk-klingende lyder fra vanlige instrumenter. Han la også nå de krasse klangene bak seg.<ref>https://nbl.snl.no/Arne_Nordheim</ref>

Gjennom de siste decenniene av sitt liv skrev han verker på bestilling fra hele verden: ''Greening'' (1973) til Zubin Metha og [Los Angeles Symphony Orchestra]; balletten ''Stormen'' (1979) for Schwezinger Festival i Tyskland; cellokonserten ''Tenebrae'' (1980) til [[Mstislav Rostropovitsj]]; ''Aurora'' (1983) til vokalgruppen Electric Phoenix og orkesterverket ''Magma'' (1988) til Concertgebouw-orkesteret i [[Amsterdam]]. Av andre store verk kan nevnes ''Wirklicher Wald'' for sopran, cello, kor og orkester (1983), bestilt til 100-årsjubileet for Musikkonservatoriet i Oslo og ''Boomerang'' (1985) for obo og kammerorkester til [[Det Norske Kammerorkester]]. I 1994 ble det musikkdramatiske verket ''Draumkvædet'' urfremført ved [[Det Norske Teatret]] som en del av det offisielle kulturprogrammet til [[Vinter-OL 1994]] på [[Lillehammer]]. Av hans senere verk kan nevnes en fiolinkonsert tilegnet [[Arve Tellefsen]], som urfremførte den med [[Oslo-filharmonien]] i februar 1997. Samme år ble hans bestillingsverk til 1000-årsjubileet for [[Trondheim]], oratoriet ''Nidaros'', urfremført i [[Nidarosdomen]]. Arne Nordheims seneste store verk var trombonekonserten ''Fonos'', som ble urfremført av Marius Hesby og [[Bergen Filharmoniske Orkester]] i 2005.<ref>http://www.mic.no/nmi.nsf/micdoc/art2002043015060793989013</ref>

=== Tonemaler for Frank Zappa ===
Arne Nordheims popularitet vokste enormt da [[Frank Zappa]] kom til [[København]] i 1973, og besvarte danske journalisters spørsmål om hva han håpet å oppleve i Skandinavia med at han mest av alt ønsket å treffe Arne Nordheim. Zappa var fascinert av de klanglige nyansene i Nordheims komposisjoner. Europeisk presse fikk det nå travelt med å sette seg inn i hans musikk. Et par dager senere spilte [[Frank Zappa|Frank Zappa & The Mothers of Invention]] på [[Kalvøyafestivalen]] i [[Bærum]] med Arne Nordheim på plass som Frank Zappas spesielle gjest. Det utviklet seg til et livslangt vennskap mellom de to. Arne Nordheim ble invitert til USA, og fortalte gjerne om det underlig frigjorte miljøet han møtte. Frank Zappa oppsøkte siden alltid Nordheim når han spilte konserter i Norge.

=== I æresboligen «Grotten» ===
Nordheim bodde fra 1981 i [[Henrik Wergeland]]s hjem [[Grotten]], Statens æresbolig for kunstnere. I [[1986]] ble han utnevnt til æresborger av [[Larvik]]. I [[1990]] mottok Nordheim [[Norsk kulturråds ærespris]], og i [[2004]] ble han utnevnt til kommandør med stjerne av [[St. Olavs Orden]].<ref>{{kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/i/bQqg3|tittel=Komponist Arne Nordheim hedret av kongen|verk=aftenbladet.no|dato=2004-01-01|besøksdato=2023-02-26}}</ref>

=== Det ibsenske forbildet ===
Arne Nordheim var en stor beundrer av dramatikeren [[Henrik Ibsen]] og viste inngående kunnskaper om Ibsens liv og verk. Han komponerte musikk til ''[[Peer Gynt]]'' for [[Den Nationale Scene]] i [[Bergen]]. Flere ganger holdt han dessuten foredrag om «Tre komponisters tilnærming til Peer Gynt», hvor det musikalske høydepunktet var å [[Sampling (musikk)|sample]] [[Edvard Grieg]]s musikk til Mor Aases død med sin egen. Begge hadde selvfølgelig valgt å komponere musikken som akkompagnerte denne scenen i [[H-moll]]. Den tredje komponisten Nordheim spesielt tok for seg i foredraget var [[Harald Sæverud]], men han omtalte også en rekke andre Peer Gynt-komponister.

Arne Nordheim kommenterte gjerne [[anekdote]]n om den amerikanske turisten som trengte seg inn i dikterens arbeidsværelse i [[Arbins gate (Oslo)|Arbins gate]] og stjal med seg skriveblyanten hans, og la til med et lakonisk smil: «Jeg har også lagt frem en blyant på bordet, og venter stadig på at noen en dag skal trenge seg inn og stjele den».

=== Alderdom og død ===
Arne Nordheims 70-årsdag i 2001 ble feiret med festkonsert med Oslo Filharmoniske Orkester. Til 70-årsdagen opprettet Kulturdepartementet [[Arne Nordheims komponistpris]] som årlig deles ut til en komponist som er bosatt i Norge. Prisen er på kr 100.000 og vinneren utpekes av en jury som ble ledet av Arne Nordheim. På komponistens 70-årsdag ble det kunngjort at The International Astronomical Union (IAU) hadde besluttet å kalle asteroide nr. 3457 Arnenordheim (tidligere kalt 1985 RA3) med følgende begrunnelse:  «Den norske komponisten Arne Nordheim er en av de mest innflytelsesrike musikalske stemmene i sitt hjemland, og han har oppnådd bred internasjonal anerkjennelse. Han har ved flere anledninger funnet inspirasjon i himmelrommet, slik som med ''Celestial Mechanics'', som ble skrevet for åpningsseremonien for de olympiske vinterleker på Lillehammer i 1994»<ref>{{Kilde www|url=http://ssd.jpl.nasa.gov/sbdb.cgi?sstr=3457|tittel=JPL Small-Body Database Browser|besøksdato=28. august 2016|forfattere=Jet Propulsion Laboratory (JPL)|dato=11. mai 2009|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://greatcomposers.nifc.pl/no/nordheim/catalogs/places/326_observatoriet|tittel=Arne Nordheim|besøksdato=28. august 2016|forfattere=Harald Herresthal|dato=|forlag=Fryderyk Chopin Institute|sitat=}}</ref>

I forbindelse med Arne Nordheims 77-årsdag [[20. juni]] [[2008]] utgav [[NRK]] og [[Norsk Komponistforening]]s plateselskap Aurora noen av Nordheims aller tidligste eksperimenter med elektronisk [[musikk]]. Platens tittel er ''The Nordheim Tapes''.

Nordheim var på det siste plaget av [[demens]], og døde om morgenen lørdag 5. juni 2010 etter lengre tids sykeleie.<ref>{{Kilde avis|tittel=Arne Nordheim er død|avis=VG|url=http://www.vg.no/rampelys/musikk/arne-nordheim-er-doed/a/10001007/|dato=2010-06-05|besøksdato=2017-09-04|språk=no}}</ref>  Nordheim ble bisatt i [[Oslo domkirke]] 16. juni. Han ble gitt den ære å bli [[Begravelse på statens bekostning|gravlagt på statens bekostning]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/kul_und/article3684098.ece|utgiver=Aftenposten|tittel=Nordheim bisettes på statens bekostning|dato=2010-06-08|besøksdato=2010-06-19}}</ref>

Han var gift med interiørarkitekten [[Rannveig Getz]].