Redigerer Arkitektur i Mosjøen (avsnitt)

== Historikk ==
=== Tradisjonell stil ===
[[Fil:Sjoegata Mosjoeen Naustrekke.jpg|thumb|Rekke av naust langs strandkanten i [[Sjøgata (Mosjøen)|Sjøgata]].{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]]
Bebyggelsen på [[Mosjøen]] bestod opprinnelig av enkle og lite påkostede hus, naust og brygger. Typologisk og funksjonelt var stilen den samme som på landsbygda i [[Vefsn]].<ref name="Nilsen-93"/>

Etter 1800 begynte for alvor Mosjøens utvikling fra landsens [[strandsted]] til [[by]]. Fra midten av dette hundreåret begynte flere handelsgårder og håndverkergårder å reise seg langs stedets vei eller ferdelsåre, som senere ble [[Sjøgata (Mosjøen)|Sjøgata]] og [[Skjervgata (Mosjøen)|Skjervgata]].<ref name="Nilsen-94"/> Slike gårder rommet blant annet bakeri/brødutsalg, kafé og smie.<ref name="Nilsen-95"/> Hver gård hadde vanligvis egen boligdel. Noen gårder hadde en del av første etasje til næringsformål, mens andre hadde forretning i første etasje og bolig i annen.<ref name="Nilsen-102"/>

Eldre hus ble stort sett bygget med den vanligvis vindusløse [[gavl]]veggen mot sør,<ref name="Nilsen-94"/> dette for å unngå den kalde vintervinden fra sør. Mens eldre naust og boder langs strandkanten hadde en viss avstand mellom hverandre og hadde gavlen vendt mot gaten,<ref name="Nilsen-100"/> det vil si mot øst, gjaldt det for de fremvoksende forretningsgårdene å ha ''fasaden'' &ndash; med inngang og vinduer &ndash; langs gaten.<ref name="Nilsen-95"/> Slik oppstod det bymessige gatebildet med sammenhengende fasaderekker,<ref name="Nilsen-100"/> samt tilhørende smug og bakgårder.

På 1800-tallet og tidligere var [[Lafteverk|lafting]] den dominerende teknikken. Innvendig var det vanligvis langsgående, ikkebærende panelvegger som delte hus inn i rom.<ref name="Nilsen-102"/> Litt lengre hus hadde en tømmervegg også innvendig, dette for å bære gulvet i annen etasje.<ref name="Nilsen-103"/> De fleste hus støttet seg til den tradisjonelle plantypen i Vefsn, nemlig [[Treromsstue|treromsplan]].<ref name="Nilsen-102"/>

=== Moderne stil ===
[[Fil:Sjoegata 35 Mosjoeen.jpg|thumb|Sjøgata 35 fra 1871.<ref name="Nilsen-122"/>{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]]
[[Fil:Toppen Halsoya.jpg|thumb|Tidligere direktørbolig fra rundt 1884 på [[Halsøya|Toppen]].{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]]
På flere vis skilte nyere hus seg fra husene av den tradisjonelle stilen. Eldre hus hadde grov og til dels ukantet bordkledning<ref name="Nilsen-100"/> eller i noen tilfeller nakne tømmervegger,<ref name="Nilsen-109"/> og de få husene som var malt hadde gjerne mørke jordfarger, rødt eller [[oker]].<ref name="Nilsen-109"/> Nyere hus hadde høvlet, profilert [[Panel|panél]],<ref name="Nilsen-109"/> og deres fasader var ofte påført utsmykninger av forskjellige slag.<ref name="Nilsen-109"/> Lyse farger var på moten,<ref name="Nilsen-109"/> ikke minst på grunn av sin murimiterende effekt.<ref name="Nilsen-109"/> En like viktig forskjell var det at nyere hus ble oppført på grunnmur.<ref name="Nilsen-109"/>

Etter at [[Mosjøen]] i 1875 ble [[ladested]] opplevde byen stor tilflytting. Det er kjent at tilflyttere brakte med seg ideer og inspirasjon fra sør, blant annet fra [[Trondheim]].<ref name="Nilsen-107"/> En særlig stor gruppe var [[trønder]]e. Også en annen og hjemlig gruppe stod for arkitekturimporten til byen og omlandet, nemlig overklassen i distriktet. Til denne hørte godseier Ernst [[Brodtkorb]] på Kulstad, som i 1877 lot reise det første rene sveitserhuset i dagens Mosjøen.<ref name="Nilsen-119"/>

=== Regulering ===
Siden [[Mosjøen]] frem til 1876 formelt lå på landet og dermed ikke var underlagt det samme lovverket som byer, foregikk stedets stadig økende utbygging i mindre ordnede former og uten helhetlig planlegging.<ref name="Nilsen-114"/> Dette var også noe som Vefsns ordfører Anders Persson Alsgaard trakk frem i sitt skriv til kong [[Karl IV]], i hvilket han bad om at strandstedet måtte motta losse- og laderettigheter. Han skrev blant annet «[...] den Form, hvorunder Stedet nu udviklet sig, neppe kan være gavnligt længere» og «Bygningsvæsenet foregaar langt fra med den Orden som ønskeligt kunde være, da ingen Plan for samme er lagt».<ref name="Nilsen-114"/>

Mosjøen ble i 1876 bykommune, og dette fikk stor innvirkning på regulering av tomter og bygg. Blant annet ble ''Lov angaaende Bygningsvæsenet'' av 1845, samt tillegg av 1857, 1860 og 1869, gjeldende i Mosjøen.<ref name="Nilsen-114"/> Loven forlangte blant annet opprettelsen av en bygningskommisjon og en reguleringskommisjon.<ref name="Nilsen-114"/> Videre ble ''Kontoret for private Opmaalinger i det Nordenfjeldske'' i [[Trondheim]] satt til å utarbeide reguleringsplan. Denne planen fastsatte en kvadratur, det vil si et rettvinklet nett av ruter.<ref name="Nilsen-114"/>

Som andre byer ble Mosjøen i 1904 underlagt [[murtvang]]. Med tanke på både tradisjon og teknisk kompetanse var mur fremmed i distriktet,<ref name="Nilsen-141"/> som fra gamle tider var rikt på skog og hadde utstrakt [[Trelasthandel|trelastvirksomhet]], også industrielt. Dessuten var det kostbart.<ref name="Nilsen-141"/> Likevel fikk loven om murtvang aldri noen større innvirkning på byens bebyggelse, idet den kom til å begrense seg til de nærmeste kvartalene vest for [[C.M. Havigs gate (Mosjøen)|C.M. Havigs gate]].<ref name="Nilsen-141"/>

=== Sveitserstil ===
De første husene i tidlig [[sveitserstil]],<ref name="Nilsen-120"/> som i noen grad hadde preg av [[Empire|senempire]]<ref name="Nilsen-120"/> og visse innslag av [[nygotikk]],<ref name="Nilsen-119"/> ble oppført av velstående menn.<ref name="Nilsen-119"/> Fremveksten av slike hus begynte forsiktig i 1877.<ref name="Nilsen-119"/> Mot slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet kom hus som tydeligere var bygget i sveitserstil.<ref name="Nilsen-128"/>

=== Hus og hage ===
[[Fil:Mosjoeen villabebyggelse.jpg|thumb|Mosjøens staselige villastrøk, hvor de velstående i byen bodde.{{Byline|Johan Petersen (1929)}}]]
Frem til 1900-tallet var det delvis sedvanlig og delvis lovpålagt<ref name="Nilsen-136"/> at hus skulle bygges umiddelbart ved gaten. Grunnene var blant andre at forretningsgårder skulle ha nærhet til kunder og at tomtegrunn skulle utnyttes fornuftig, altså arealeffektivitet. Etter 1900 begynte ideen om [[hage]]r å vokse frem. En husbygger fikk i 1907 dispensasjon til å bygge huset fem meter fra gaten,<ref name="Nilsen-136"/> slik at huset ble liggende omgitt av en hage. Dette gjorde seg gjeldende i boligområder utover 1900-tallet, ikke minst i villastrøket som vokste frem i den vestlige delen av byen.

Samtidig vokste den gryende tanken om at [[Mosjøen]]s byrom burde romme mer enn bolig- og forretningsbygg.<ref name="Nilsen-148"/> Særlig byens borgere ønsket seg offentlige rom som ikke bare skulle være arena for sosial kontakt, men også pryde omgivelsene og med stolthet vises frem til besøkende.<ref name="Nilsen-148"/> Således ble [[Byparken (Mosjøen)|Byparken]] anlagt i 1905 så vel som en promenade langs [[Vefsna]] (forløperen til Elveparken).

=== Pedersen-perioden ===
[[Fil:Mosjoeen 1924 parkgater.jpg|thumb|[[Sverre Pedersen|Pedersens]] planer med beplantede gater og en åpen plass istedenfor gatehjørner.<br /><small>Tegning: Sverre Pedersen (om. 1924)</small>]]
Fra 1920-årene gikk utviklingen for alvor dithen at [[Mosjøen]] ble delt inn i strøk. Mens boliger og forretninger tidligere hadde ligget vegg i vegg, og sågar i den samme bygården, ønsket man nå egne strøk til hvert formål, blant annet boligstrøk, forretningsstrøk og industriareal. Slik unngikk man støy og dårlig luft der hvor folk bodde, slik fikk man hager og åpne, grønne nabolag og slik ble bebyggelsen ikke altfor stilmessig blandet. Denne tankegangen gjenfinnes i professor [[Sverre Pedersen]]s byplaner. Han fikk i 1922<ref name="Nilsen-150"/> oppdrag fra Mosjøens bystyre om å revidere byens reguleringsplan fra 1876. Han ønsket blant annet å forsterke datidens utvikling, nemlig forretninger og kontorbygg i den østlige delen av byen og boliger i den vestlige.

Mosjøen hadde tiltro til Pedersen og hans planer. I denne perioden ble samtlige byggesøknader i byen sendt til [[Trondheim]], hvor Pedersen gjennomgikk og ofte forandret på dem. Pedersen var tilhenger av [[Nyklassisistisk arkitektur|nyklassisismen]] og det enkle. Han omarbeidet derfor en rekke fasader slik at de fikk nyklassisistisk form.<ref name="Nilsen-157"/> Pedersen befattet seg ikke med hvordan hus ble disponert innvendig.<ref name="Nilsen-159"/>

Pedersen hadde storslåtte planer for byen: brede, beplantede gater (såkalte parkgater)<ref name="Nilsen-152"/> i [[Fearnleys gate (Mosjøen)|Fearnleys gate]], [[Håreks gate (Mosjøen)|Håreks gate]] og [[Rådhusgata (Mosjøen)|Rådhusgata]], samt i krysset mellom Rådhusgata og Håreks gate en åpen plass mellom kvartalene, slik denne ideen kjennes fra blant annet [[Hegermanns plass (Oslo)|Hegermanns plass]] i [[Torshov]]byen i [[Oslo]]. Bortsett fra to av de tre parkgatene ble planen likevel aldri realisert. Fra Pedersen stammer altså de tre gatetypene som Mosjøen har,<ref name="Nilsen-151"/> nemlig enfelts gater, tofelts gater og parkgatene. De sistnevnte har nærmere dobbelt så stor bredde som byens tofeltsgater.

=== Nyklassisisme ===
[[Fil:Stiftsgaarden Mosjoeen.jpg|thumb|Stiftsgården fra 1923 med sin blanding av det [[Barokken|senbarokke]] og det [[Nyklassisistisk arkitektur|nyklassiske]].{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]]
[[Fil:Mosjoeen brannstasjon.jpg|thumb|Brannstasjonen.{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2012)}}]]
[[Sverre Pedersen]], som i flere år ble brukt som sakkyndig i forbindelse med byggesøknader fra [[Mosjøen]],<ref name="Nilsen-157"/> bidro til fremveksten av [[Nyklassisistisk arkitektur|nyklassisismen]] i byen. Han omarbeidet flere planlagte fasader, som han gjorde enklere og renere i stilen.<ref name="Nilsen-157"/> Pedersen engasjerte seg likeledes da byens brannstasjon skulle oppføres.<ref name="Nilsen-162"/> Stasjonen har nyklassisistisk fasade.

Et kjent hus i nyklassisistisk stil &ndash; med innslag av [[Barokken|senbarokk]]e elementer &ndash; er Stiftsgården,<ref name="Nilsen-162"/> som ble bygget i 1923. Huset fikk sitt navn fordi det kan minne om [[Stiftsgården]] i [[Trondheim]], som dog på sin side er større, langt mer utsmykket og en blanding av [[rokokko]] og [[Klassisistisk arkitektur|klassisisme]]. Til nyklassisismen hører også byens gamle Shell-stasjon fra 1933, som i dag står som den eneste gjenværende av sitt slag i [[Norge]].<ref name="Nilsen-170"/>

1920-årenes nyklassisisme ble likevel hverken varig eller utbredt i byen.<ref name="Nilsen-163"/> Da Pedersen-perioden var omme fortsatte folk å bygge hus i en forenklet variant av [[sveitserstil]].<ref name="Nilsen-163"/>

=== Funksjonalisme ===
I 1930-årene kom [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalismen]] til [[Mosjøen]]. Sitt første hus av funksjonalistisk stilart &ndash; såkalte funkishus &ndash; fikk byen i 1934.<ref name="Nilsen-167"/> Funksjonalismen ble meget populær, og straks ble en rekke slike hus bygget, både ren funksjonalisme og i overgang mellom [[Nyklassisistisk arkitektur|nyklassisisme]] og funksjonalisme.<ref name="Nilsen-168"/> Som med andre hus i byen ble også de fleste funkishusene bygget i tre. For byen innebar funksjonalismen ikke bare enklere fasader, men også det at takene ble flatere, slik at den tradisjonelle [[kvist]]en forsvant.

=== Boligutbygging etter 1946 ===
[[Fil:Mosjoeen Raadhusg 33-31.jpg|thumb|Boligblokk på Byflata. Blokken hadde opprinnelig betongfasade.{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]]
Etter [[den annen verdenskrig]] gikk [[Mosjøen]] inn i sin [[Industri i Mosjøen|andre industriperiode]]. Mellom 1946 og 1960 steg innbyggertallet fra rundt 2&nbsp;700 og til rundt 4&nbsp;700, det vil si med 2&nbsp;000 personer på fjorten år. Tilflyttingen var stor av folk som tok seg arbeid i industrien. Tilsvarende var behovet etter boliger stort.

Flere av dagens byområder i Mosjøen ble bygget ut for å gi arbeidere tak over hodet. Det gjelder blant annet Olderskog sør i byen og Skjervengan og Åsbyen øst i byen, samt sørvestlige og sørlige deler av Byflata. Ikke bare arkitektonisk var rekkehusene og blokkene veldig enkle. Mange boliger var også i slett stand, og beboere var blant annet plaget med kulde og fukt.

=== Boligutbygging etter 1980 ===
Nord i Mosjøen skiller bebyggelsen seg betydelig fra den i områdene som ble bygget ut under industrietableringsperioden. Fra 1980-årene foregikk det større boligutbygging på Breimoen og i Kulstadlia ved [[Halsøya]]. Bebyggelsen preges av forholdsvis store eneboliger, hvorav noen har tre etasjer. Det finnes dessuten noen gater med rekkehus.