Redigerer Aristofanes (avsnitt)

==Forfatterskap==
Aristofanes' første stykke ble oppført i [[427 f.Kr.]] På grunn av sin unge alder kunne eller våget han ikke selv å stå fram som forfatter eller lede innøvingen av stykkene. Han overlot sine første stykker til noen av sine faglige venner, som oppførte dem som egne arbeider. Under eget navn sto Aristofanes fram for første gang i år [[424 f.Kr.]] med stykket ''Ridderne'', et av de elleve stykkene som har overlevd fram til vår tid. Hans siste stykke, ''Rikdommen'', ble oppført i år [[388 f.Kr.]]. 

Aristofanes' [[lystspill]] tilhører [[den gamle komedie|den eldre attiske komedien]], som ofte tok opp aktuelle politiske spørsmål. Dikteren, som selv tilhørte den konservative og aristokratiske retningen, rettet sine kvasse og til dels burleske våpen særlig mot det herskende [[demokrati]]ets mektige hovedmenn: [[Kleon]], [[Lamakos]] og andre. I andre stykker vender han seg mot samtidige poetiske og filosofiske retninger og deres representanter. I det hele tatt er det komediens oppgave å nådeløst angripe alt som blir oppfattet som skjevt og fordervet i tidsånden og samfunnsutviklingen. De alvorlige tendensene som ligger til grunn for det aristofanske lystspillet, hemmer imidlertid på ingen måte den åpenbare løsslupne munterheten i framføringen.

Når det gjelder fantasirikdom, levende karaktertegning, lynende kvikkhet og et fullendt herredømme over formen, kan Aristofanes sidestilles med de største [[skald]]ene gjennom tidene. Språket hans er den reneste [[Attika|attisisme]], og hans beskrivelse av hverdagslivet i [[Athen]] er, selv om den er betydelig [[parodi]]erende, en rik kilde til kunnskap om kulturforholdene på denne tiden.

Selv om stykkene hans har tydelige budskap, mangler de ofte en klar intrige og ligner ofte mer på moderne [[revy]]er enn på moderne komedier. I de fleste av stykkene hans forekommer scener og uttrykk som kan avvike fra enkeltes oppfatning av hva som passer seg. [[Seksualitet]] og kroppsfunksjoner går igjen i stykkenes språk og handling. Dette kan føres tilbake til den greske komediens opprinnelse, og virket nok mindre støtende på det athenske publikummet. Ved Dionysia-festivalene ble det fremført «[[fallos]]-sanger», og løssluppenheten fikk fritt spillerom. Sammenhengen mellom komedier og [[drikkevise]]r er tydelig i diktingen hans, [[humor]]en er grovkornet og kan godt kalles både lyte- og underbuksehumor. En av de siste norske oppsettingene av Aristofanes fikk talende nok navnet ''Full fjert for fred''. Stykket er fritt komponert etter ''Freden'', og ble oversatt av [[Petter Næss]] for [[Oslo Nye Teater]]s [[dukketeater]] med premiere 8. mars 2003.