Redigerer Arild Engh (avsnitt)

== Karriere ==
Engh begynte sin lange musikkarriere i 1960 med Østbys sekstett på [[Kapp]].{{tr}} Besetningen besto av Arild Engh (trompet), Svein Sandvold (trommer), Terje Evang (kontrabass), Bjørn Johansen (tenorsaksofon), Per Anton Gaarder (altsaksofon) og Bjørn Skoglund (keyboard). På en konsert da Svein Sandvold var syk, steppet Engh inn som trommeslager. Siden var han å finne bak trommene i en rekke band.

Han spilte trommer i rockebandet Black and White på Toten. Black and White spilte en rekke konserter i regionen og spilte blant annet sammen med Inger Lise Rypdal da hun vant sin første talentkonkurranse på Gjøvik Gård før hennes store gjennombrudd på Club 7 i Oslo noen år senere. Besetningen i Black and White besto av Jens Braarvig (bass), Skjønsby (gitar), Ole Amble (gitar), og senere Geir Wentzel, etter at bandet endret seg til Black and White Blues Band.

På slutten av [[1960-tallet]] ble Engh med i Gjøvik/Toten-gruppa Wentzel, ledet av Geir Wentzel med blant andre Trond Eliassen og Sveinung Hovensjø - og med Inger Lise Rypdal ved mikrofonen, hvilket ledet til hennes opptreden på [[Club 7]] i 1968. Engh var også innom gruppa Una Corda på Gjøvik.

Arild Engh startet Toten-bandet Torry Enghs orkester året etter, i 1969 sammen med Trond Eliassen. Orkesterets gjennombruddslåt ble debutsingelen «Hippie Hege» i [[1970]]. Denne sangen ble populær og deretter lansert i [[Sverige]], [[Tyskland]], [[England]] og [[Spania]]. I 1971 mottok Torry Enghs sølvplate for Hippie Hege.

Originalbesetningen i Torry Enghs var Arild Engh (trommer), Nils Østby (bass), Kjell Arne Olsen (trompet), Trond Eliassen (saks, trombone) og Jan Egil Båkind (trompet).

På midten av 1970-tallet flyttet han til Oslo og begynte i dansebandet Midway.

Han var fra [[1979]] til sin død i [[2017]] fast trommeslager i [[Ole Ivars]] etter at han på slutten av 1970-tallet begynte som vikar i bandet. Han bodde på Gjøvik, og hadde tre voksne barn.