Redigerer Argos (avsnitt)

== Antikken ==
Regionen til Argos kalles ''[[Argolida]]''. Navnet kommer av, via [[latin]], fra den flertallsformen av sitt greske navn. Innbyggerne i Argos ble kalt Αργεῖοι, ''Argīvī'' på latin.

Navnet stammer fra tiden før grekerne, i likhet med navnet på dens [[akropolis]], [[Larissa (Argos)|Larissa]]. [[Etiologi]]sk stammer det fra en mytologisk grunnlegger [[Argos (konge)|Argos]], sønn av [[Zeus]] og [[Niobe]].

En [[neolitikum|neolitisk]] bosetning lå nær den sentrale helligdommen i Argolis. Helligdommen var dedisert «argiviske [[Hera]]». Hovedfestivalen i tempelet var [[Hekatombaia]], en av de viktigstene markeringene i selve Argos. [[Walter Burkert]] (''Homo necans'', s. 185) forbandt festivalen med myter til [[Hermes]] sitt drap av [[Argos Panoptes]]. Der har vært spekulasjoner om at Hermes sitt epitet ''argeifontes'' som ble forstått som «argusdreperen» veldig tidlig, faktisk er forbundet med adjektivet ''argós'', «skimrende» eller «rask», fra en rot ''arg-'' ([[urindoeuropeisk språk]]: ''*arǵ-'', dermed også ''argyros'', «sølv») med en betydning «skinnende klart» eller lignende, og bare sekundært forbundet med stedsnavnet eller den mytologiske Argus.

Argos var en betydelig festning i [[mykensk kultur|mykensk]] tid, og ble sammen med nabobyene [[Mykene]] og [[Tiryns]] veldig tidlige bosetninger på grunn av deres posisjoner i midten av den fruktbare sletten til Argolis.

På [[Homer]]s tid tilhørte den en av tilhengerne til [[Agamemnon]] og gav sitt navn til de omkringliggende distriktene, ''argolidiske'', som romerne kjente som ''Argeia''. Historien til Argos var knyttet helt til [[Sparta]]s etter det 6. århundre f.Kr.

På grunn av at byen nektet å delta i [[perserkrigene]], ble Argos skydd av nesten alle de andre [[bystat]]ene. Argos forble nøytral eller den ineffektive allierte til [[Athen]] i det 5. århundrets kamp mellom Sparta og Athen.

[[Fil:Kastro larissa 1.JPG|thumb|Kastro Larissa]]