Redigerer Archibald Dalzel (avsnitt)

==Liv og virke==
Han ble født i Kirkliston i Skottland, som eldste barn av Alice Linn og William Dalziel (død 1751), og utdannet seg til lege i Edinburgh.<ref name=":0">Rawley (2009)</ref> I 1761–1762 arbeidet han som kirurg-assistent i [[syvårskrigen]]. I 1763 ble han engasjert som kirurg av et selskap som drev handel med Afrika. Han ble stasjonert i Anoumabu på Gullkysten. På grunn av dårlig inntekt som lege, begynte han allerede i 1764 med slavehandel.<ref>Akinjogbin (1967), s. 69</ref>

I 1767 ble han ansatt som direktør for det britiske handelsfortet i [[Whydah]], en havneby i [[kongedømmet Dahomey]]. Der ble han til 1770, før han reiste hjemover igjen. Han ankom England i 1771. Han hadde håpet å bygge seg opp en formue før han dro hjem, men formuen ble ikke stor, så han fortsatte med slavehandel. Han kjøpte tre slaveskip: «Little Archie», «Hannah» og «Nancy», og hadde stor økonomisk fremgang, før han mistet hele sin kapital til amerikanske [[Kaperfart|kaprere]] i 1778. Etter dette gikk han konkurs. Denne høsten endret han etternavn fra Dalziel til Dalzel, men skrivemåten Dalziel forekommer også etter 1778.<ref name=":1">Rawley (1984)</ref>

I de kommende 13 årene forsøkte Dalzel seg også på kaperfart, og fikk hyre som kaptein på et slaveskip.<ref name=":0" />

I 1791 ble han utnevnt til guvernør i [[Cape Coast Castle]] på [[Gullkysten]], av ''The Company of Merchants Trading to Africa,'' som hadde sitt hovedkvarter der.<ref name=":0" />

I 1793, mens han selv var i Afrika, ble hans bok ''The History of Dahomey'' utgitt i London. Boken var en samling informasjon som dels bygget på hans egne erfaringer og dels på tidligere bøker av andre. Den var også et innlegg mot avskaffelse av slavehandelen. Han argumenterte med at slavehandelen reddet afrikanere fra menneskeofring og nedslakting i kriger og religiøse ritualer. Han prøvde også å renvaske europeerne fra anklager om at de hadde igangsatt kriger for å sikre seg slaver. Han forsikret om at afrikanerne hadde utkjempet kriger og slag seg i mellom i lang tid før europeerne kom dit. Selv om slavehandelens historie og følger er skjevt fremstilt, regnes boken som en viktig kilde.<ref name=":0" />

I 1802 sa Dalzel opp stillingen som guvernør, og returnerte til England for siste gang. Der var han fortsatt aktiv i slavehandelen, som eier av slaveskip til et år etter at slaveriet ble forbudt i Storbritannia gjennom loven ''The Slave Trade Act'' i 1807.<ref name=":1" />

Dalzel var aldri gift, men hadde gjennom livet forhold til ihvertfall tre kvinner. Han hadde to sønner, og [[Filantropi|filantropen]] Elizabeth Dickson (ca. 1793–1862) var hans datter.<ref name=":0" />

Han var innom flere yrker og stillinger i sin levetid, som sjømann, skipsreder, offiser og historiker og ble en markant skikkelse de siste årene av [[Den atlantiske slavehandelen|den transatlantiske slavehandelen]]. Hans bok om Dahomeys historie har også gjort ham til en kjent mann i de mer enn 200 årene som er gått siden han døde.<ref name=":0" />

Han skal ha dødd som en fattig mann. Den amerikanske historikeren James A. Rawley skrev i 1984 at Dalzel sannsynligvis døde i 1811. I 2009 skrev samme forfatter, uten kildehenvisning, at Dalzel skal ha levd på [[Malta]] den siste tiden før han døde på øya [[Gozo]] i mars 1818.<ref name=":0" />