Redigerer Arbroath-deklarasjonen av 1320 (avsnitt)

== Oversikt ==
Deklarasjonen benyttet flere retoriske poenger som har vært mye debattert: at Skottland alltid hadde vært uavhengig, faktisk mye lengre enn [[England]]; at [[Edvard I av England]] hadde uten rettslig grunn angrepet Skottland og med grusomhet herjet; at [[Robert I av Skottland]] hadde reddet Skottland fra denne fare; og, mest kontroversiell, at den skotske uavhengighet var en rettighet og et privilegium for det skotske folk, heller enn det var for skottenes konge. Faktisk erklærer deklarasjonen at adelsstanden kan velge en annen som konge om den nåværende konge gjorde noe som truet Skottlands uavhengighet.

Deklarasjonen har ofte blitt tolket som et tidlig uttrykk for populær eller folkelige uavhengighet, med andre ord at kongen kunne bli valgt av befolkningen som helhet enn innsatt av Gud alene, men det kan også bli argumentert at det kan være en måte å skyve ansvaret fra at kongen ikke lyder ordrer fra Den hellige stol og over på befolkningen. Med andre ord, Robert I av Skottland argumenterte at han var tvunget til å kjempe i en ikke-legitim krig (sett fra Den hellige stol) eller ble avsatt.

Deklarasjonen er skrevet på [[latin]], og det er antatt at utkastet er skrevet av Bernard, abbed av klosteret i [[Arbroath]], vanligvis identifisert som Bernard de Linton, skjønt hans etternavn er ikke kjent. Han var kansler eller nominelt overhode i Skottland på denne tiden. Selv om brevet er datert 6. april 1320 hadde faktisk ikke adelsstanden et møte der hvor dokumentet ble skrevet. Isteden ble sannsynligvis dokumentet diskutert ved et regjeringsmøte i [[Newbattle Abbey]], [[Midlothian]], i mars [[1320]] (selv om noe sikkert bevis for en slikt møte ikke finnes). Arbroath var ganske enkelt det stedet for det kongelige kanselliretten, med andre ord abbed Bernards skrivestue, og datoen gir kun uttrykk for hans deltagelse.

Signaturene til åtte jarler og så mange som førtien andre skotske adelsmenn ble satt på dokumentet (se nedenfor), sannsynligvis i løpet av noen uker og måneder, mens adelen sendte sine segler, kanskje for noen også under press eller tvang. Det har blitt argumentert at denne harmen spilte en rolle under den såkalte [[Soules-konspirasjonen]] som hadde som mål å avsette Robert Bruce med et statskupp senere i 1320. Etter at seglene ble påsatt ble deklarasjonen fraktet til det pavelige hoff i [[Avignon]] i [[Frankrike]].

Paven ser ut til å tatt hensyn til en del av argumentene i deklarasjonen. Det var delvis på grunn av hans innblanding i den kortlivede freden mellom Skottland og England, [[Northampton-traktaten]], som forsaket alle engelske krav på Skottland, og som ble endelig signert av kong [[Edvard III av England]] den 1. mars 1328.

Originalen av deklarasjonen som ble sendt til Avignon har gått tapt, men en kopi ble oppbevart i det skotske nasjonalarkivet i [[Edinburgh]]. Den mest kjente engelske oversettelsen ble gjort av Sir James Fergusson, tidligere bestyrer av det skotske arkiv for opptegnelser (''Records of Scotland''), fra en tekst han rekonstruerte ved å bruke denne nøyaktige kopien og andre tidlige kopier av de første utkastene. Det er et avsnitt som ofte blir sitert fra Fergussons oversettelse (''igjen oversatt til norsk''):

:''...for så lenge som minst ett hundre av oss fortsatt lever, vil vi aldri under noen betingelser bli brakt under engelsk styre. Det er i sannhet, ikke for heder («glory»), eller ikke rikdom («riches»), eller ære («honour») at vi slåss, men for frihet – for det alene, og som ingen ærlig mann vil forsake heller enn livet i seg selv.''