Redigerer Apsley House (avsnitt)

== Historie ==

=== Opprinnelse ===

Apsley House ble bygget i perioden 1771-1778 for [[Lord Chancellor]] Henry, 1. Baron Apsley, av en av datidens sentrale arkitekter, Robert Adam (1728–92). Apsley House var det første huset på nordsiden av [[Piccadilly]], beliggende like ved en tollvei. Huset ble således kjent som Number One, London. Robert Adam ferdigstilte bygningen i 1778, til en kostnad på 10 000 pund.<ref>[http://www.english-heritage.org.uk/daysout/properties/apsley-house/history-and-research/history/1-apsley-and-adam Opprinnelsen, English Heritage]</ref> I 1807 kjøpte Richard, Marquess Wellesley (1760–1842), Duke of Wellingtons eldre bror, huset av den tredje jarl av Bathurst for 16 000 pund. Wellesley brukte over 20 000 pund på nye møbler og oppussing før han og familien flyttet inn i 1808.<ref>[http://www.english-heritage.org.uk/daysout/properties/apsley-house/history-and-research/history/2-wellesley-and-wyatt Salget i 1807, English Heritage]</ref> 

=== Duke of Wellington ===
[[File:Apsley House en 1829.JPG|thumbnail|right|250px|<big>Apsley House i 1829</big>]]
I 1817 var Marquess Wellesley på randen av konkurs, og hans yngre bror Arthur, nylig adlet til Duke of Wellington, kjøpte huset. Wellington utvidet Apsley House for å kunne underholde sosieteten på en måte som var passende for hans nye status. Arkitekt Benjamin Dean Wyatt ble engasjert for å gjennomføre endringene. Wyatt utvidet huset i to faser. En utvidelse i nordøst på tre etasjer ble gjort i 1819-1820, mens en ny trapp og Waterloo Gallery ble bygget på vestsiden i 1828. To år senere kjøpte Wellington tomten som huset sto på av monarken. De totale utgiftene til utvidelsene og ombyggingen ble over 61 000 pund, noe som opprørte Duke of Wellington. Som en følge av de høye kostnadene gjorde Duke of Wellington ikke flere endringer på huset så lenge han levde. Apsley House hadde nå et 28 meter langt galleri hvor hertugen kunne underholde sine gjester og vise fram sin viktige samling malerier.<ref>[http://www.english-heritage.org.uk/daysout/properties/apsley-house/history-and-research/history/2-wellesley-and-wyatt Wellington, English Heritage]</ref> I 1853, et år etter Duke of Wellingtons død, besluttet hans sønn å åpne Apsley House for publikum. Som en del av dette ble sølv- og porselensgjenstander utstilt i et nybygd utstillingsrom. Det ble svært populært å besøke Apsley House. Wellingtons sønn gjorde også enkelte endringer i Waterloo Gallery, i tillegg til endringer i inngangspartiet og bakenforliggende rom.<ref>[http://www.english-heritage.org.uk/daysout/properties/apsley-house/history-and-research/history/3-open-to-the-public Åpnes for publikum, English Heritage]</ref> 

=== Etter andre verdenskrig ===

Den fjerde Duke of Wellington døde i 1934. Hans sønn vurderte å selge Apsley House, men dette ble ikke noe av. Da den syvende hertugen arvet huset i 1943, besluttet han å overlate Apsley House til offentligheten. Dette inkluderte også betydelige deler av den viktige kunstsamlingen som hadde tilhørt den første Duke of Wellington. Wellington Museum Act ble således vedtatt i 1947. Her fremgikk det at en del av huset skulle omgjøres til museum, mens en del skulle forbeholdes familien som bosted. På dette tidspunkt var huset blitt umoderne, blant annet var gassbelysning fremdeles i bruk, og interiøret hadde sterkt behov for oppussing. Ministry of Works gjorde de nødvendige forbedringer, og Apsley House åpnet for publikum i 1952, under overoppsyn av Victoria and Albert Museum. I 1957 ble det besluttet å rive husene like øst for Apsley House og legge Park Lane til Hyde Park Corner. Prosjektet ble fullført i 1962. Omleggingen av Park Lane gjorde at Apsley House ble adskilt fra resten av Piccadilly.<ref>[http://www.english-heritage.org.uk/daysout/properties/apsley-house/history-and-research/history/3-open-to-the-public Etter annen verdenskrig, English Heritage]</ref>