Redigerer Apostolisk delegat (avsnitt)

==Beskrivelse==
I den kirkelige lovbok [[Codex iuris canonicis]] omfattes alle apostoliske legater på latin under betegnelsen ''legati pontificii'' (''pavelige legater'', ''pavelige utsendinger''). Kirkeretten skjelner ikke mellom pavelige nuntier og delegater med hensyn til rang. I sitt embedsområde har den apostoliske delegat således også forrang over alle [[biskop]]er, med unntak av [[kardinal]]er og patriarker. Han kan bære [[cingulum]], [[pileolus]] og hodeplagg av fiolett [[Moiré|moirésilke]], og kan feire gudstjenester i alle kirker i sitt tilsynsområde, også med [[pontifikalier]].<ref>[http://www.vatican.va/archive/DEU0036/__P1B.HTM Codex iuris canonicis, cann. 362–367]</ref><ref>[http://www.shetlersites.com/clericaldress/utsivesollicite.html ''Ut sive sollicite''], lest 2020-06-19</ref><ref>[https://www.codex-iuris-canonici.de/cic83_dt_buch2.htm#020105 |''CIC/1983 deutsch online''], lest 2020-06-19</ref>

Skjønt apostoliske delegater har samme kirkelige rang som [[nuntius|nuntier]], har de ikke formell diplomatisk status. I noen land nyter de imidlertid likevel noen diplomatiske privilegier. For eksempel var det lenge apostoliske delegater som fungerte som Den hellige stols ''[[de facto]]'' representanter til [[USA]] og til Storbritannia, inntil begge disse overveiende anglosaksisk pregede stater etablerte fulle diplomatiske forbindelser med Pavestolen i siste del av 1900-tallet slik at det kunne utnevnes en [[pavelig nuntius]]. 

Slik var det for eksempel med erkebiskop [[Pio Laghi]]; han var først apostolisk delegat, og så pro-nuntius, under presidentene [[Jimmy Carter]]s, [[Ronald Reagan]]s og [[George H. W. Bush]]s administrasjoner.

Apostoliske delegater sendes også til regioner som de vestindiske øyer, og til øygrupper i Stillehavet. Disse delegater er også utnevnt til nuntier til noen av de mange statene i disse områder, men området har også et eller flere territorier som ikke er selvstendige stater, eller land som ikke har diplomatiske forbindelser med Den hellige stol. 

Slik var det også i de nordiske land: Det første av dem som etablerte diplomatiske forbindelser med Den hellige stol var [[Finland]] (1942), og det neste var [[Island]] (1973). Pavestolen posterte etterhvert en pavelig representant som bindeledd til alle fem nordiske land, først kalt ''apostolisk visitator''. Da Vatikanet fant å kunne postere en representant fast, i 1960, ble denne (titulærerkebiskop [[Martin Lucas]]) apostolisk delegat til «Skandinavia». Dette ble endret da [[Danmark]], [[Norge]] og [[Sverige]] etablerte diplomatiske forbindelser med Pavestolen i oktober 1982, mens erkebiskop [[Luigi Bellotti]], som residerte i [[Vedbæk]] utenfor [[København]], var nuntius til to land og apostolisk delegat til de tre nevnte.