Redigerer Antonio Guzmán Blanco (avsnitt)

== Karriere ==
Han var sønn av [[Antonio Leocadio Guzmán]].

Guzmán ble landsforvist av general Julian Castro, og fulgte deretter [[Juan Crisóstomo Falcón]] i hans invasjon av Venezuela. Etter Falcóns nederlag flyktet de sammen, og Blanco ble sendt til [[vestindia]] for å be om hjelp. Sist i 1861 kom han igjen sammen med Falcón til Velezuela, og etter flere kamper ble cochetraktaten undertegnet 22. mai 1863. Falcón ble president og Guzmán visepresident og utenriksminister. Han var Venezuelas ambassadør til Spania fra 1863 til 1866.<ref><small>(spansk)</small> Luis Pérez Pescador, "Jefes de Misión de Venezuela en España" ''Venezuela ahora'', Embassy of Venezuela in Spain, September 2008, pp17-19</ref>

Da han kom hjem ble han valgt til president i kongressen. Etter at Falcón ble avsatt i 1868, forlot Guzmán landet. Han ledet en revolusjon i 1869, og ble i 1870 «midlertidig» president og styrte landet med diktatorisk myndighet i sju år.

Selv om hans presidentperioder var preget av enevelde,<ref name="Davis2015p42">{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=SbofBgAAQBAJ|tittel=Working-Class Mobilization and Political Control: Venezuela and Mexico|etternavn=Davis|fornavn=Charles L.|utgiver=University Press of Kentucky|isbn=978-0-8131-6280-5}}</ref> oppnådde han flere økonomiske og juridiske reformer.<ref>{{SNL|Venezuelas historie|Venezuelas historie}}</ref> Hans regjering etablerte en moderne valuta ([[Venezuelansk bolívar|bolívar]]), re-etablerte [[Gloria al bravo pueblo|nasjonalsangen]], gjennomførte en folketelling, anla jernbane og telefonlinje mellom [[Caracas]] og La Guaira, og en utdanningsreform.