Redigerer
Antoine Quentin Fouquier-Tinville
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Liv og virke == === Bakgrunn === Fouquier de Tinville stammet fra en velhavende adelsfamilie i Picardie. Etter noen omveier studerte han jus. === Tidlig virke === Fra 1765 arbeidet han fra statsadvokatsembedet. I 1774 kjøpte han statsadvokatsembedet etter å ha fått utbetalt en betydelig familiearv. Han giftet seg ett år etter med sin kusine, og de fikk siden fem barn. Etter hustruens død giftet han seg på nytt, og i 1783 måtte han selge embedet. Han var nå dypt forgjeldet. Han fikk så en stilling i det kongelige politi, og ble kommisar i 1789. === Den franske revolusjon === Med støtte fra sin fetter, [[Camille Desmoulins]], ble han i 1792 leder for de revolusjonæres [[anklagejury]]. Under revolusjonen endret han sitt navn til Fouquier-Tinville, for å tåkelegge sitt adelige opphav. Da [[revolusjonstribunalet]] ble opprettet 10. mars 1793 ble Fouquier-Tinville utnevnt til offentlig anklager. Dette embedet beholdt han til 28. juli 1794. Sammen med [[Maximilien de Robespierre]] omfunksjonerte det til et av revolusjonens hovedinstrumenter. Utad bar det en maske av uavhengighet og ubestikkelighet, men i virkeligheten fulgte det i sine anklager de til enhver tid fremherskende politiske vinder. Men Fouquier-Tinville innrettet seg ikke slik at han personlig dro noen fordeler av sin stilling. Om enn [[hébertister]], [[girondister]] eller [[Indulgenter|dantonister]] – på Fouquier-Tinvilles konto står om lag 2 400 dødsstraffer og henrettelser (blant dem hans fetter Camille Desmoulins og dronning [[Marie-Antoinette]]). Det var også på hans anklage at [[Olympe de Gouges]] ble henrettet - hun som stod bak ''[[Déclaration des droits de la femme et de la citoyenne]]'' som reaksjon på den franske [[erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter]]. Selv om han selv nedstammet fra en kongetro familie og selv var i slekt med flere av de anklagede, gikk han hensynsløst til verks mot de anklagede uten noe hensyn til herkomst, stand, alder eller kjønn. Da Robespierre ble styrtet den [[9. Thermidor]] ble også hans eget fall innledet, skritt for skritt. Selv om han først ble den nye regjerings anklager, og til og med medvirket til arrestasjonene av Robespierre, [[Louis de Saint-Just]] og [[Georges Couthon]], og ble bekreftet i embedet av [[Bertrand Barère de Vieuzac]] og konvensjonen av 28. juli 1794, ble han fordømt av [[Louis-Marie Stanislas Fréron]], og derfor arrestert den 1. august 1794 på [[Nasjonalkonventet]]s bud, og han ble stilt for retten. Som forsvar fremholdt han at han alene hadde fulgt [[Velferdskomiteen]]s anvisninger. Etter en av den franske revolusjonens lengste rettsprosesser, 41 dager, ble han dømt til døden. En stor folkemengde overvar hans henrettelse den 7. mai 1795.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon