Redigerer Antoine Quentin Fouquier-Tinville (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Fouquier de Tinville stammet fra en velhavende adelsfamilie i Picardie. Etter noen omveier studerte han jus.

=== Tidlig virke ===
Fra 1765 arbeidet han fra statsadvokatsembedet. I 1774 kjøpte han statsadvokatsembedet etter å ha fått utbetalt en betydelig familiearv. Han giftet seg ett år etter med sin kusine, og de fikk siden fem barn.

Etter hustruens død giftet han seg på nytt, og i 1783 måtte han selge embedet. Han var nå dypt forgjeldet. Han fikk så en stilling i det kongelige politi, og ble kommisar i 1789.

=== Den franske revolusjon ===
Med støtte fra sin fetter, [[Camille Desmoulins]], ble han i 1792 leder for de revolusjonæres [[anklagejury]]. Under revolusjonen endret han sitt navn til Fouquier-Tinville, for å tåkelegge sitt adelige opphav.

Da [[revolusjonstribunalet]] ble opprettet 10. mars 1793 ble Fouquier-Tinville utnevnt til offentlig anklager. Dette embedet beholdt han til 28. juli 1794. Sammen med [[Maximilien de Robespierre]] omfunksjonerte det til et av revolusjonens hovedinstrumenter. Utad bar det en maske av uavhengighet og ubestikkelighet, men i virkeligheten fulgte det i sine anklager de til enhver tid fremherskende politiske vinder. Men Fouquier-Tinville innrettet seg ikke slik at han personlig dro noen fordeler av sin stilling.

Om enn [[hébertister]], [[girondister]] eller [[Indulgenter|dantonister]] – på Fouquier-Tinvilles konto står om lag 2&nbsp;400 dødsstraffer og henrettelser (blant dem hans fetter Camille Desmoulins og dronning [[Marie-Antoinette]]). Det var også på hans anklage at [[Olympe de Gouges]] ble henrettet - hun som stod bak ''[[Déclaration des droits de la femme et de la citoyenne]]'' som reaksjon på den franske [[erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter]].

Selv om han selv nedstammet fra en kongetro familie og selv var i slekt med flere av de anklagede, gikk han hensynsløst til verks mot de anklagede uten noe hensyn til herkomst, stand, alder eller kjønn.

Da Robespierre ble styrtet den [[9. Thermidor]] ble også hans eget fall innledet, skritt for skritt. Selv om han først ble den nye regjerings anklager, og til og med medvirket til arrestasjonene av Robespierre, [[Louis de Saint-Just]] og [[Georges Couthon]], og ble bekreftet i embedet av [[Bertrand Barère de Vieuzac]] og konvensjonen av 28. juli 1794, ble han fordømt av [[Louis-Marie Stanislas Fréron]], og derfor arrestert den 1. august 1794 på [[Nasjonalkonventet]]s bud, og han ble stilt for retten. Som forsvar fremholdt han at han alene hadde fulgt [[Velferdskomiteen]]s anvisninger. Etter en av den franske revolusjonens lengste rettsprosesser, 41 dager, ble han dømt til døden.

En stor folkemengde overvar hans henrettelse den 7. mai 1795.