Redigerer Antigonos II Gonatas (avsnitt)

== General hos sin far ==
[[Fil:Coin of Demetrius I of Macedon.jpg|thumb|left|Demetrios I Poliorketes avbildet på tetradrakme.]]
Karrierene til Antigonos' bestefar og far viste store svingninger i deres framgang og tilbakegang. Etter å ha kommet nærmere enn noen andre i å gjenforene riket til Aleksander, ble Antigonos I Monofthalmos beseiret og drept i det store [[slaget ved Ipsos]] i [[301 f.Kr.]] og området han tidligere kontrollerte ble fordelt mellom hans fiender, [[Kassandros]], [[Ptolemaios I Soter|Ptolemaios]], [[Lysimakhos]], og [[Selevkos I Nikator|Selevkos]].

Skjebnen til Antigonos Gonatas, nå 18 år, var nært knyttet til hans fars skjebne. Demetrios I Poliorketes klarte å unnslippe fra slaget ved Ipsos med 9000 soldater. Sjalusi blant seierherrene førte til at han kunne gjenvinne mye av den makten som hans far hadde tapt. Han erobet Athen og mye av Hellas, og i 294 f.Kr. hadde han tatt tronen i Makedonia fra [[Aleksander V av Makedonia|Aleksander V]], den tredje og yngste sønnen til Kassandros.<ref>Elder, Edward (1867): «Alexander» i: William Smith: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology''. 1. Boston: Little, Brown and Company. s. 115.</ref>

Ettersom Antigonos Gonatas var barnebarn av [[Antipatros]] og nevø av [[Kassandros]] via sin mor, bidro hans tilstedeværelse å forlike tilhengerne av de tidligere kongene til styret til hans far.

I 292 f.Kr., mens Demetrios drev krigføring i greske [[Boiotia]], fikk Gonatas høre at [[Lysimakhos]], herskeren av Trakia og sin fars fiende, hadde blitt tatt til fange av Dromikaetes, en konge av [[getere]] ved [[Donau]]s nedre løp. I håp om å overta Lysimakhos' områder i Trakia og i Anatolia, delegerte Demetrios kommandoen av sine styrker i Boiotia til Gonatas og marsjerte øyeblikkelig nordover. Mens han var borte gikk folket i Boiotia igjen i opprør, men ble beseiret av Antigonos Gonatas som klemte dem inne i [[Theben (Hellas)|Theben]].

Etter ikke å ha klart å vinne fram i sitt militære hærtokt i [[Trakia]], dro Demetrios sørover igjen og deltok i sønnens beleiring av Theben. Da folket i byen forsvarte seg med stor stahet, tvang Demetrios sine soldater til angripe byen til tross for det førte til store tap og selv uten store håp om seier. Det ble sagt Antigonos Gonatas ble frustrert over de store tapene og spurte sin far: «Hvorfor, far, skal vi la disse livene bli unødvendig kastet vekk?» Demetrios svarte: «Vi trenger ikke fø på døde.» <ref>[http://www.siftreviews.com/2011/12/best-of-sift-david-ross-erickson.html «Best of Sift: David Ross Erickson»] {{Wayback|url=http://www.siftreviews.com/2011/12/best-of-sift-david-ross-erickson.html |date=20120127033300 }}, 14. desember 2011</ref> Han viste tilsvarende liten respekt for sitt eget liv og ble hardt såret ved beleiringen da en nagle rammet ham i nakken.

I 291 f.Kr. erobret Demetrios endelig byen etter å ha brukt rambukker og beleiringsmaskiner for å bryte ned murene. Kontrollen over Makedonia og det meste av Hellas var kun et skritt på vegen for hans planer om ytterligere erobringer. Hans mål var intet mindre enn å samle Aleksanders rike. Han begynte å gjøre krigsforberedelser i stor skala, beordret byggingen av en flåte på 500 skip, mange av dem i en størrelse som tidligere knapt hadde vært sett.

Disse forberedelsene og den opplagte hensikten bak dem, alarmerte de andre kongene, [[Ptolemaios I Soter]], [[Lysimakhos]], og [[Pyrrhos]] av [[Epirus]], som umiddelbart gikk inn i en allianse. Våren 288 f.Kr. kom Ptolemaios' egyptiske flåte fram til Hellas, hisset opp de greske byene til opprør, og på samme tid angrep Lysimakhos Makedonia fra øst mens Pyrrhos gjorde det samme fra vest. Demetrios etterlot Antigonos Gonatas med kontrollen i Hellas mens han selv skyndte seg tilbake for å forsvare Makedonia.

Makedonerne selv hadde for lengst fått avsky for Demetrios' arroganse og store kostnader, og var ikke innstilt på å kjempe en vanskelig krig for ham. I 287 f.Kr. erobret Pyrrhos den makedonske byen [[Veria|Verroia]], og Demetrios' hær deserterte og gikk over til ham. Pyrrhos hadde stort ry i Makedonia for sin tapperhet etter krigene i Italia.<ref>Richard, Carl J. (2003): ''Twelve Greeks and Romans who Changed the World''. Oxford, Rowman and Littlefield Publishers, Incorporated. ISBN 0-7425-2791-3.</ref> Ved dette følte Filia, Antigonos' mor, at situasjonen var blitt for vanskelig og drepte seg selv med gift.<ref>Smith, William (1867): [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/2592.html «Phila (2)»]   {{Wayback|url=http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/2592.html |date=20051026223833 }} i: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', Boston</ref> Samtidig gjorde Athen opprør, og Demetrios vendte om for å beleire byen. Snart mistet han tålmodigheten og besluttet å gjøre et langt mer dramatisk grep. Han lot Antigonos Gonatas sitte med krigen i Hellas, og samlet alle sine skip og dro ut i [[288 f.Kr.]] med 11 000 infanterister og sitt kavaleri for å angripe [[Karia]] og [[Lydia]] i Anatolia, provinser som tilhørte Lysimakhos.

Ved å skille seg fra sin sønn og dra til Anatolia, var det som om Demetrios tok sitt dårlige hell med seg. Med ansvaret alene klarte Antigonos Gonatas seg bra. Ptolemaios' egyptiske flåte ble fordrevet og Athen overga seg.