Redigerer Antifascisme (avsnitt)

==Begrepets betydning og historie==

I språklig forstand betyr antifascisme motstand mot [[fascisme]]. Begrepets innhold avhenger dermed av hva som legges i begrepet fascisme, og dette har variert betydelig gjennom det tjuende og tjueførste århundret, og i ulike deler av verden<ref>Eley, Geoff 1996: Legacies of Antifascism, New German Critique No. 67,  (Winter, 1996), pp. 73-100</ref>. 
Opprinnelig ble uttrykket fascisme brukt for å betegne det [[totalitær]]e regimet i Italia under [[Benito Mussolini]]. Fascisme var det uttrykket denne bevegelsen benyttet om seg selv. Etter hvert har det imidlertid blitt brukt til også å omfatte lignende regimer i blant annet [[Tyskland]], [[Østerrike]] ([[austrofascisme]]) og [[Spania]].

[[Sovjetunionen]], [[Den kommunistiske internasjonale]] (Komintern) og tilsluttede kommunistpartier over hele verden begynte allerede fra 1924 å bruke ordet fascisme om det meste som ikke var kommunisme; f.eks. ble [[sosialdemokrati]] betegnet som [[sosialfascisme]] fra 1924, og på samme måte kunne man snakke om f.eks. «sentrumsfascisme» osv. Slik Komintern så det, var «sosialfascisme», «sentrumsfascisme», den italienske fascismen, nazismen osv. alle varianter av det samme «fascistiske systemet», som måtte bekjempes. På 1920- og 1930-tallet oppfattet man «sosialfascismen» (sosialdemokratiet) som den farligste formen for fascismen, på grunn av dens oppslutning og «falske» sosiale profil som gjorde den til en nødvendig støtte for «kapitaldiktaturet». [[Josef Stalin]] uttalte i 1924: «Fascismen er en kamporganisasjon for borgerskapet, som støtter seg på den aktive støtten fra sosialdemokratiet. Sosialdemokratiet er objektivt den moderate fløyen av fascismen. Disse organisasjonene utelukker ikke hverandre, men utfyller hverandre. De er ikke motpoler, men tvillingbrødre».<ref>Stalin: Zur internationalen Lage; Werke, bd. 6; s. 251–269, her s. 253.</ref> «Antifascisme» i Sovjetunionen og innen kommunistpartier ellers betød derfor kamp mot alle man oppfattet som «fascister», dvs. alle kommunismens motstandere.<ref>Michael Richter. «Die doppelte Diktatur. Erfahrungen mit Diktatur in der DDR und Auswirkungen auf das Verhältnis zur Diktatur heute». I: Gerhard Besier og Katarzyna Stoklosa (red.), Lasten diktatorischer Vergangenheit – Herausforderungen demokratischer Gegenwart, Mittel- und Ostmitteleuropastudien, LIT Verlag Münster, 2006, ISBN 3825887898, ISBN 9783825887896</ref>

[[Fil:Berlin-wall.jpg|thumb|left|[[Berlinmuren]] ble offisielt kalt «Antifascistisk beskyttelsesmur», som uttrykk for at østblokklandene mente at [[NATO]]-alliansen var fascistisk]]

I sovjetisk propaganda, og i østblokken ellers, ble ordene ''[[nasjonalsosialisme]]'' og ''nazisme'' nær sagt aldri benyttet om [[Det tredje riket]]s [[ideologi]]; man benyttet systematisk ''fascisme''. Det har blitt innvendt at denne utvidede bruken svekker en presis forståelse om viktige aksentforskjeller og skillende særtrekk mellom nazismen og den italienske fascismen. En viktig forskjell er at italiensk fascisme var lite rasistisk (om enn sterkt [[Sjåvinisme|sjåvinistisk]]), mens nazismen var [[Rasisme|rasistisk]] og ikke minst [[Antisemittisme|antisemittisk]]. Ettersom antisemittisme stod sterkt i Sovjetunionen, også etter [[annen verdenskrig]], kan denne forskjellen sett fra øst ikke ha fortonet seg så viktig å få frem.         

Fra sovjetisk side ble begrepet fascisme ganske raskt brukt til å omfatte [[NATO]] og vestlig politikk i sin alminnelighet under [[den kalde krigen]]. Blant annet hadde [[Berlinmuren]] det offisielle navnet «Antifascistisk beskyttelsesmur». På denne måten ville kommunistene uttrykke hva de mente om det demokratiske NATO-landet Vest-Tyskland og NATO-alliansen forøvrig. Blant kritikerne av det sovjetiske systemet ble det imidlertid pekt på likhetstrekk mellom fascismen og det totalitære systemet som etter hvert utviklet seg i [[Sovjetunionen]], da særlig under [[Stalin]] (jf. [[stalinisme]]n).