Redigerer Anne Pedersdotter (avsnitt)

== Første trolldomsanklage, 1575 ==
En måned etter sin mann Absalon Beyers død fikk Anne Pedersdotter brev fra København der kongen fritok henne for skatt så lenge hun forble enke, og ga henne tillatelse til å bosette seg hvor hun ville i Norges [[kjøpstad|kjøpsteder]]. Men senere samme år ble hun stevnet for [[trolldom]]. Det er ukjent hva anklagen konkret bestod i,<ref>«Fra forfall til ny vekst», Norges kulturhistorie bind 3 (s. 163), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11209-9</ref><ref>Hagen, Rune Blix: «Anne Pedersdotter» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 16. november 2023 fra [https://snl.no/Anne_Pedersdotter]</ref> men årsaken var trolig billedstriden i Bergen som kom i kjølvannet av [[reformasjonen]]. Danskekongen [[Fredrik II av Danmark og Norge|Frederik 2.]] påla norsk [[geistlighet]] å fare varsomt frem når de fjernet utstyr fra kirkene, særlig [[helgenbilde]]r; men i 1568 kom den nidkjære [[lutheraner]] [[Jørgen Lykke]] til Bergen som medlem av en kontrollkommisjon fra København. Lykke ble opprørt over alle helgenbildene som fortsatt stod fremme i Bergen, og må ha skremt [[Jens Pedersen Skjelderup (død 1582)|biskop Skielderup]], for 1. juni 1569 kom det innkalling til kirkemøte hvor det ble vedtatt å fjerne bildene, bortsett fra de som stod på høyaltrene. Men senere så Skielderup noen kvinner bøye kne for slike helgenbilder, og i [[romjul]]en 1570 fikk han derfor fjernet dem som stod på [[Bergen domkirke]]s høyalter, bortsett fra to. [[Borgermester]]en og [[byråd]]et ble svært forarget over at biskopen ikke hadde diskutert saken først, så han sendte Absalon Beyer for å avgi en redegjørelse. Responsen var at det ikke var aktuelt å gå til [[gudstjeneste]] i domkirken før biskopen hadde fjernet alle helgenbilder fra altrene også i andre kirker i Bergen. Det hardnet slik til mellom verdslige og geistlige myndigheter at det ble sendt en fredsmegler fra København. Men helgenbildene kom aldri tilbake, og i 1575 ble Anne Pedersdatter anklaget for trolldom. Da ble hun frikjent, men i 1590 ble hun anklaget igjen, og det fremstår som en hevnakt fordi hennes avdøde mann hadde støttet biskop Skielderup under billedstriden.<ref>«Fra forfall til ny vekst», ''Norges kulturhistorie'' bind 3 (s. 163)</ref>

Siden Absalon Beyer også hadde vært slottsprest, tilhørte han og Anne kretsen rundt [[Erik Rosenkrantz]] og hans kone [[Helvig Hardenberg]].<ref>{{Kilde www |url=https://bymuseet.no/event/omvisning-et-innblikk-rettsaken-mot-anne-pedersdatter/ |tittel=«Rettssaken mot Anne Pedersdatter», ''Bymuseet |besøksdato=2023-11-16 |arkiv-dato=2023-11-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231116135443/https://bymuseet.no/event/omvisning-et-innblikk-rettsaken-mot-anne-pedersdatter/ |url-status=yes }}</ref> Det innflytelsesriket paret ville vært til stor hjelp for Anne; Helvig stod fadder for Annes datter som ble født i 1563 og fikk navnet Helvig etter henne.<ref>{{Kilde www |url=http://absalonpedersonbeyer.slektenbeyer.com/getperson.php?personID=P12&tree=123abc |tittel=«Helvig Absalonsdatter Beyer (f. og d. 1563)» |besøksdato=2023-11-16 |arkiv-dato=2023-11-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231116135446/http://absalonpedersonbeyer.slektenbeyer.com/getperson.php?personID=P12&tree=123abc |url-status=yes }}</ref> Men i 1568 flyttet de tilbake til Danmark, og i likhet med Absalon Beyer døde Rosenkrantz i 1575.<ref>[https://runeberg.org/dbl/14/0211.html A. Heise: «Erik Rosenkrantz», '' Dansk biografisk Lexikon]</ref>