Redigerer Anne Hathaway (Shakespeare) (avsnitt)

== Liv ==
[[File:Anne Hathaways Cottage and gardens 15g2006.jpg|thumb|Hathaway-familiens hytte nær Stratford]]  
Man tror at Anne Hathaway vokste opp i [[Shottery]], en liten landsby rett vest for [[Stratford-upon-Avon]], [[Warwickshire]] i [[England]].  Man antar at hun vokste opp på gårdsbruket som var Hathaway-familiens familiehjem som ligger i Shottery og er nå en stor turistattraksjon for landsbyen. Hennes far, Richard Hathaway, var en velstående bonde. Han døde i september 1581 og testamenterte £6 13s 4d (seks [[Britisk pund|pund]], tretten [[Britisk shilling|shilling]] og fire [[Old penny sterling|pence]]) til utbetaling «at the day of her marriage».<ref name="shakespeare1">[http://www.shakespeare.org.uk/content/view/50/50/ Shakespeare Bithplace Trust: Anne Hathaway's Cottage]  {{Wayback|url=http://www.shakespeare.org.uk/content/view/50/50/ |date=20080510192302 }}</ref>

Hathaway giftet seg med Shakespeare i november 1582 mens hun var gravid med parets første barn, [[Susanna Hall]], som ble født seks måneder senere. Hathaway var 26 år gammel; Shakespeare var bare atten. Denne aldersforskjellen, sammen med Hathaways utenomekteskapelige graviditet, blir tolket av noen historikere som bevis for at bryllupet var et [[tvangsekteskap]], tvunget på en motvillig Shakespeare av Hathaway-familien. Det finnes dog intet bevis for denne teorien.

En stund trodde man at dette synet ble støttet av dokumenter fra det Episkopale Registeret i [[Worcester (England)|Worcester]], som inneholder innslag på [[Latin]] for en bryllupslisens for «Wm Shaxpere» og «Annam Whateley» fra [[Temple Grafton]]. Dagen etter signerte Fulk Sandells og John Richardson, slektninger av Hathaway fra Stratford, en garant for £40 som en finansiell garanti for bryllupet til «William Shagspere and Anne Hathwey». [[Frank Harris]], i ''The Man Shakespeare'' ([[1909 i litteratur|1909]]), argumenterte for at disse dokumentene er bevis for at Shakespeare hadde et forhold til to kvinner. Han hadde valgt å gifte seg med en Anne Whatley, men, da dette ble kjent, ble han tvunget av Hathaway-familien til å gifte seg med deres gravide slektning. Men ifølge ''The Oxford Companion to Shakespeare'' mener de fleste moderne forskere at navnet Whatley var «almost certainly the result of clerical error».<ref>Whatley, Anne. ''Oxford Companion to Shakespeare''. Se også Park Honan, ''Shakespeare: a life'', Oxford University Press, 2000, p.84.</ref>

[[Germaine Greer]] mener at aldersforskjellen mellom Shakespeare og Hathaway ikke er bevis for at han ble tvunget til å gifte seg med henne, men at det heller han som kurtiserte henne. Foreldreløse kvinner som Hathaway ble ofte hjemme for å forsørge yngre søsken og giftet seg sent i tyveårene. Som ektemann hadde Shakespeare få fortrinn; familien hans var i økonomisk ruin, mens Anne, fra en familie med god sosial og økonomisk status, ville ha blitt regnet som en attråverdig ektefelle. I tillegg var samvittighetsekteskap (en form for samboerskap under [[Common law]]) og graviditet vanlige forgjengere til et juridisk ekteskap på den tiden. Shakespeare var uansett forpliktet til å gifte seg med Hathaway siden han hadde gjort henne gravid, men det er ingen grunn til å anta at dette ikke alltid hadde vært hans hensikt. Det er nesten sikkert at de respektive familiene til bruden og brudgommen hadde kjent hverandre fra før.<ref name="greer2007">Greer, Germaine ''Shakespeare's Wife'', Bloomsbury 2007.</ref>

Anne Hathaway og William Shakespeare fikk tre barn: [[Susanna Hall|Susanna]] i 1583, og tvillingene [[Hamnet Shakespeare|Hamnet]] og [[Judith Quiney|Judith]] i 1585. Det er blitt spekulert om Shakespeare etter hvert begynte å mislike sin kone, men det finnes ingen dokumentasjon eller korrespondanse som støtter denne antagelsen. I mesteparten av deres gifte liv bodde han i [[London]], der han skrev og fremførte skuespillene sine, mens Anne ble i Stratford. Men ifølge [[John Aubrey]] kom han tilbake til Stratford en periode hvert år.<ref>Stanley Wells, Gary Taylor, John Jowett, William Montgomery, ''William Shakespeare, a textual companion'', W. W. Norton & Company, 1997, p.90</ref> Da han trakk seg tilbake fra teateret i 1613 valgte han å bo Stratford med sin kone, heller enn i London.

Mye er blitt tillagt den berømte «second-best bed» som Shakespeare etterlot til Anne i sitt testamente. Flere forklaringer på dette er blitt fremlagt: ifølge loven ville Hathaway få en tredjedel av sin manns eiendom, uavhengig av testamentet;<ref>Best, Michael (2005) [http://internetshakespeare.uvic.ca/Library/SLT/life/anne.html Anne's inheritance] {{Wayback|url=http://internetshakespeare.uvic.ca/Library/SLT/life/anne.html |date=20091206050743 }}. Internet Shakespeare Editions, University of Victoria, Canada.</ref> det er også blitt spekulert om at det var meningen at deres barn skulle forsørge henne; og nylig har Greer fremlagt en ny forklaring basert på forskning på testamenter og ekteskapsavtaler i området på den tiden. Hun bestrider påstanden om at enker automatisk hadde krav på en tredjedel av eiendommen<ref name="greer2007" /> og foreslår at en forutsetning for Susannas, Shakespeares eldste datter, ekteskap med en økonomisk stødig mann — legen [[John Hall]] — var at hun, og følgelig hennes mann, arvet brorparten av Shakespeares eiendom. Dette ville også forklare andre eksempler der Shakespeares testamente tilsynelatende er lite gavmildt, som i måten hans yngste datter Judith blir behandlet.

Greer diskuterer også noen indikasjoner som har en tendens til å støtte spekulasjon om at Hathaway kan ha vært økonomisk uavhengig på egen hånd.<ref name="greer2007" /> [[National Archives (UK)|National Archives]] sier at «beds and other pieces of household furniture were often the sole bequest to a wife» og at, etter sedvane, ville barna få de beste gjenstandene og enken de nest beste.<ref>{{Cite web|url=http://www.nationalarchives.gov.uk/museum/item.asp?item_id=21 |publisher=The National Archives (UK government)|title= Shakespeare's will}}</ref> I Shakespeares tid var sengene til velstående innbyggere dyre affærer, av og til ekvivalent med et lite hus. Gaven i testamentet var dermed ikke så liten som den kan se ut etter moderne standarder.<ref name="greer2007" />  Ikke minst, i [[Elisabetansk]] sedvane, var den beste sengen i huset reservert for gjester. Sengen Shakespeare ga til Anne ville derfor være ekteskapssengen, og dermed ha en romantisk betydning.