Redigerer
Anne Hathaway (Shakespeare)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Liv == [[File:Anne Hathaways Cottage and gardens 15g2006.jpg|thumb|Hathaway-familiens hytte nær Stratford]] Man tror at Anne Hathaway vokste opp i [[Shottery]], en liten landsby rett vest for [[Stratford-upon-Avon]], [[Warwickshire]] i [[England]]. Man antar at hun vokste opp på gårdsbruket som var Hathaway-familiens familiehjem som ligger i Shottery og er nå en stor turistattraksjon for landsbyen. Hennes far, Richard Hathaway, var en velstående bonde. Han døde i september 1581 og testamenterte £6 13s 4d (seks [[Britisk pund|pund]], tretten [[Britisk shilling|shilling]] og fire [[Old penny sterling|pence]]) til utbetaling «at the day of her marriage».<ref name="shakespeare1">[http://www.shakespeare.org.uk/content/view/50/50/ Shakespeare Bithplace Trust: Anne Hathaway's Cottage] {{Wayback|url=http://www.shakespeare.org.uk/content/view/50/50/ |date=20080510192302 }}</ref> Hathaway giftet seg med Shakespeare i november 1582 mens hun var gravid med parets første barn, [[Susanna Hall]], som ble født seks måneder senere. Hathaway var 26 år gammel; Shakespeare var bare atten. Denne aldersforskjellen, sammen med Hathaways utenomekteskapelige graviditet, blir tolket av noen historikere som bevis for at bryllupet var et [[tvangsekteskap]], tvunget på en motvillig Shakespeare av Hathaway-familien. Det finnes dog intet bevis for denne teorien. En stund trodde man at dette synet ble støttet av dokumenter fra det Episkopale Registeret i [[Worcester (England)|Worcester]], som inneholder innslag på [[Latin]] for en bryllupslisens for «Wm Shaxpere» og «Annam Whateley» fra [[Temple Grafton]]. Dagen etter signerte Fulk Sandells og John Richardson, slektninger av Hathaway fra Stratford, en garant for £40 som en finansiell garanti for bryllupet til «William Shagspere and Anne Hathwey». [[Frank Harris]], i ''The Man Shakespeare'' ([[1909 i litteratur|1909]]), argumenterte for at disse dokumentene er bevis for at Shakespeare hadde et forhold til to kvinner. Han hadde valgt å gifte seg med en Anne Whatley, men, da dette ble kjent, ble han tvunget av Hathaway-familien til å gifte seg med deres gravide slektning. Men ifølge ''The Oxford Companion to Shakespeare'' mener de fleste moderne forskere at navnet Whatley var «almost certainly the result of clerical error».<ref>Whatley, Anne. ''Oxford Companion to Shakespeare''. Se også Park Honan, ''Shakespeare: a life'', Oxford University Press, 2000, p.84.</ref> [[Germaine Greer]] mener at aldersforskjellen mellom Shakespeare og Hathaway ikke er bevis for at han ble tvunget til å gifte seg med henne, men at det heller han som kurtiserte henne. Foreldreløse kvinner som Hathaway ble ofte hjemme for å forsørge yngre søsken og giftet seg sent i tyveårene. Som ektemann hadde Shakespeare få fortrinn; familien hans var i økonomisk ruin, mens Anne, fra en familie med god sosial og økonomisk status, ville ha blitt regnet som en attråverdig ektefelle. I tillegg var samvittighetsekteskap (en form for samboerskap under [[Common law]]) og graviditet vanlige forgjengere til et juridisk ekteskap på den tiden. Shakespeare var uansett forpliktet til å gifte seg med Hathaway siden han hadde gjort henne gravid, men det er ingen grunn til å anta at dette ikke alltid hadde vært hans hensikt. Det er nesten sikkert at de respektive familiene til bruden og brudgommen hadde kjent hverandre fra før.<ref name="greer2007">Greer, Germaine ''Shakespeare's Wife'', Bloomsbury 2007.</ref> Anne Hathaway og William Shakespeare fikk tre barn: [[Susanna Hall|Susanna]] i 1583, og tvillingene [[Hamnet Shakespeare|Hamnet]] og [[Judith Quiney|Judith]] i 1585. Det er blitt spekulert om Shakespeare etter hvert begynte å mislike sin kone, men det finnes ingen dokumentasjon eller korrespondanse som støtter denne antagelsen. I mesteparten av deres gifte liv bodde han i [[London]], der han skrev og fremførte skuespillene sine, mens Anne ble i Stratford. Men ifølge [[John Aubrey]] kom han tilbake til Stratford en periode hvert år.<ref>Stanley Wells, Gary Taylor, John Jowett, William Montgomery, ''William Shakespeare, a textual companion'', W. W. Norton & Company, 1997, p.90</ref> Da han trakk seg tilbake fra teateret i 1613 valgte han å bo Stratford med sin kone, heller enn i London. Mye er blitt tillagt den berømte «second-best bed» som Shakespeare etterlot til Anne i sitt testamente. Flere forklaringer på dette er blitt fremlagt: ifølge loven ville Hathaway få en tredjedel av sin manns eiendom, uavhengig av testamentet;<ref>Best, Michael (2005) [http://internetshakespeare.uvic.ca/Library/SLT/life/anne.html Anne's inheritance] {{Wayback|url=http://internetshakespeare.uvic.ca/Library/SLT/life/anne.html |date=20091206050743 }}. Internet Shakespeare Editions, University of Victoria, Canada.</ref> det er også blitt spekulert om at det var meningen at deres barn skulle forsørge henne; og nylig har Greer fremlagt en ny forklaring basert på forskning på testamenter og ekteskapsavtaler i området på den tiden. Hun bestrider påstanden om at enker automatisk hadde krav på en tredjedel av eiendommen<ref name="greer2007" /> og foreslår at en forutsetning for Susannas, Shakespeares eldste datter, ekteskap med en økonomisk stødig mann — legen [[John Hall]] — var at hun, og følgelig hennes mann, arvet brorparten av Shakespeares eiendom. Dette ville også forklare andre eksempler der Shakespeares testamente tilsynelatende er lite gavmildt, som i måten hans yngste datter Judith blir behandlet. Greer diskuterer også noen indikasjoner som har en tendens til å støtte spekulasjon om at Hathaway kan ha vært økonomisk uavhengig på egen hånd.<ref name="greer2007" /> [[National Archives (UK)|National Archives]] sier at «beds and other pieces of household furniture were often the sole bequest to a wife» og at, etter sedvane, ville barna få de beste gjenstandene og enken de nest beste.<ref>{{Cite web|url=http://www.nationalarchives.gov.uk/museum/item.asp?item_id=21 |publisher=The National Archives (UK government)|title= Shakespeare's will}}</ref> I Shakespeares tid var sengene til velstående innbyggere dyre affærer, av og til ekvivalent med et lite hus. Gaven i testamentet var dermed ikke så liten som den kan se ut etter moderne standarder.<ref name="greer2007" /> Ikke minst, i [[Elisabetansk]] sedvane, var den beste sengen i huset reservert for gjester. Sengen Shakespeare ga til Anne ville derfor være ekteskapssengen, og dermed ha en romantisk betydning.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Fødselsår ukjent
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon