Redigerer Anne-Cath. Vestly (avsnitt)

== Liv ==
Hennes foreldre var [[Mentz Schulerud (1876–1931)|Mentz Oliver Schulerud]] (1876-1931) og [[Aagot Schulerud]] (1875–1957), slik at hennes pikenavn var Anne-Catharina Schulerud.<ref name="NBL" /> Faren var utdannet [[farmasøyt]], og skrev noen bøker,<ref name="bibsys" /> mens moren var utdannet lærer.

Anne-Cath. var fire år yngre søster av [[Mentz Schulerud]] jr og ble med det tante til [[Ingrid Schulerud]]. Hun ble født på Rena,<ref name="Vestad" /> der faren på den tiden eide en jernvarehandel.<ref name="EP09" /> Senere i barndommen bodde hun flere steder: tre år på [[Rudshøgda]] i [[Ringsaker]], deretter på [[Jessheim]] og fra 1931 i [[Nordsetervegen]] på [[Lillehammer]]. Etter at de flyttet fra [[Rena]], arbeidet faren som handelsreisende i apotekvarer; faren døde i 1931, kort tid etter at de hadde flyttet til [[Lillehammer]].<ref name="EP09" /> Hun tok [[examen artium]] ved [[Lillehammer videregående skole|Lillehammer høyere Allmennskole]] 1939<ref name="Nilsson" />, og flyttet deretter sammen med moren til Oslo.<ref name="EP09" /><ref name="NBL" />

Hun studerte fransk ved [[Universitetet i Oslo]], tok [[handelsskole]] og ble engasjert i [[amatørteater]]arbeid. Gjennom [[Amatørdramatikerforeningen]] ble hun kjent med tegneren og maleren [[Johan Vestly]] (1923–1993). De giftet seg i 1946 og fikk etter hvert to sønner: [[Jo Vestly|Jo]] (f 1948) og [[Håkon Vestly|Håkon]] (f 1957).<ref name="EP09" /> Teaterarbeidet de to deltok i under krigen, ble kalt «Stanislavskij-gruppen»; det ble videreført etter krigen som [[Studioteatret]], og begge to reiste på turne med dette teatret.<ref name="EP09" />

Hennes første kontakt med [[NRK]]s radioredaksjon var i 1946, da hun via sin bror kom i kontakt med [[Lauritz Johnson]], som ledet barneprogrammene.<ref name="Hartberg" /><ref name="Johnson" /><ref name="Skjønsberg" /> Hennes første større bidrag var hørespillet «Lars Pusekatt og vennene hans lager hopprenn», som ble sendt i ''[[Lørdagsbarnetimen]]'' i februar 1946. Hun skrev to hørespill til om Lars Pusekatt. I årene etter 1946 vekslet hun mellom skuespillervirksomhet, familieliv og arbeid i NRKs barneprogrammer. Inspirert av Alf Prøysen reiste hun rundt og underholdt med [[monolog]]er på tivoli.<ref name="ET04" />

[[Fil:Trolltun01.jpg|mini|[[Trolltun Borettslag]] på [[Bøler]] sto ferdig i 1959, og de 32 leilighetene var da forbeholdt norske billedkunstnere. {{Byline|Kjetil Ree}}]]
[[Fil:Hjemme hos Anne Cath. Vestly og familien 1.jpg|mini|Familien Vestly i 1964.{{Byline|Rigmor Dahl Delphin}}]]
[[Fil:Hjemme hos Anne Cath. Vestly og familien 4.jpg|mini|Vestly med den første av bøkene om [[Lillebror og Knerten]].{{Byline|Rigmor Dahl Delphin}}]]

I 1952 ble Vestly, [[Thorbjørn Egner]] og [[Alf Prøysen]] knyttet til det nye programmet ''[[Barnetimen for de minste]]''.<ref name="EP09" /><ref name="Johnson" /><ref name="ET04" /> I dette nye programmet ble disse tre pionerer og la grunnlaget for nye teksttyper og en ny norsk barnelitteratur i etterkrigstida.<ref name="Skjønsberg" /><ref name="Vold" /><ref>Karin Beate Vold: ''Den radikale radiostemmen'' - Klassekampen 25. juni 2020</ref>  Her bidro hun først med ''[[Ole Aleksander Filibom-bom-bom]]'' i 1952. Den ble utgitt som bok året etter. Dette innledet en arbeidsmetode hvor høytlesningsfortellinger fra radio ble til bøker. Hun skrev 5–7 bøker om hver hovedperson, før en ny hovedperson ble lansert. Unntaket fra denne arbeidsmåten er fortellingene om [[Mormor og de åtte ungene]], som redaktør [[Nils Johan Rud]] hadde bestilt som fortsettelsesserie i ''[[Magasinet for Alle]]''. Disse sto på trykk i ''Magasinet for Alle'' fra 1955, før de kom i radio og som bokutgivelse.<ref name="EP09" />

Da NRK startet med fjernsynssendinger, ble Lauritz Johnson sjef for barne-TV. Han engasjerte Johan Vestly til å lage et program om Vestly-familiens hund «Hina», da den skulle ha valper. Anne-Cath. Vestly bidro også i magasinprogrammet «Kosekroken».<ref name="ET04" /><ref name="EP09" /> I 1963, 1967 og 1968 laget hun programmene om [[Kanutten og Romeo Clive]] sammen med Alf Prøysen. Senere skuespillervirksomhet omfatter hennes rolle som Mormor i to filmer i 1977 og 1979, og i ''Huset i skogen'' (sceneversjonen av ''[[Mormor og de åtte ungene]]'') på [[Oslo Nye Teater]] i 1993. 

På 1950-tallet flyttet familien først fra Wergelandsveien til [[Brattlikollen]], og i 1959 til [[Trolltun Borettslag]] på [[Bøler]].<ref name="kvinnene" />

I tillegg til sin hovedvirksomhet i radio og med barnebøker, skrev Vestly også barneteater for scenen. ''Eventyret om Kvikko'' ble oppført på [[Folketeatret (1952–1959)|Folketeatret]] i 1953, med manus av Vestly, [[Alf Prøysen]] og [[Kåre Bing]]. ''Ole Aleksander'' ble oppført på [[Den Nationale Scene]] i 1954,<ref name="BRV" /> og ''Huset i skogen'' (etter Mormor-bøkene) ble første gang vist på [[Oslo Nye Teater]] i 1959, og senere i 1969 og 1993,<ref name="ONT" /> og på [[Trøndelag Teater]] i 1960.<ref name="digimuseum" /> ''Ut av trolldommen'' ble oppført på Oslo Nye i 1965,<ref name="ONT" /> og ''Heksen Innmaria og Frankogfri'' ble oppført på [[Trøndelag Teater]] i 1990, og utgitt i bokform 1997.

Mens hun arbeidet med sin siste bok, ''Monrad og mormor i den store klubben'' (2004), «var det tydelig at noe var galt. Hun var ofte glemsom og hadde problemer med å få manuskriptet ferdig.»<ref name="EP09" /> I november 2008 fortalte sønnen [[Jo Vestly]] at moren led av [[demens]] ([[Alzheimers sykdom]])<ref name="Hatlen" />, og at hun derfor hadde flyttet inn på et sykehjem i [[Mjøndalen]]. Hun døde 15. desember samme år.<ref name="Hedeman" />