Redigerer Anna Rogstad (avsnitt)

== Familie og yrkesliv ==
Anna Rogstad ble født på landhandlergården Veisten i Fluberg i daværende [[Land (Oppland)|Land]] prestegjeld.<ref name="Schilbred">{{Kilde bok|forfatter=Schilbred, C.S.|år=1981|tittel=Boka om Land. Bind V: Gårds- og slektshistorie for Fluberg|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cammermeyer|side=248|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018040448127}}</ref> Foreldrene var [[prokurator]] Ole Rogstad (1805–1876) og Anne Cathrine Møller (1807–1889), begge fra [[Kongsberg]].<ref name="Schilbred" /><ref name="nsd">{{Kilde www|url=http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=12453|tittel=Anna Georgine Rogstad|utgiver=Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste|besøksdato=21. desember 2012|arkiv-dato=2014-03-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140305165917/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=12453|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038310005525|tittel=Folketelling 1865 for 1601 Trondheim kjøpstad|utgiver=Arkivverket|besøksdato=21. desember 2012}}</ref> Hun var den yngste i en søskenflokk på fire, hvorav to var gutter og to jenter.<ref name="skard">{{Kilde bok|url=http://www.stemmerett.no/tema/personene/rogstad.pdf|tittel=Særtrykk om Anna Rogstad. 100-års dag for første kvinne på Stortinget|forfatter=Skard, Torild|utgivelsesår=2011|forlag=Norsk Kvinnesaksforening|utgivelsessted=Oslo}}</ref> Da Anna var ti år, flyttet familien til [[Trondhjem]], idet faren ble ansatt som justissekretær ved [[Trondheim Stiftsoverrett|Trondhjems stiftsoverrett]]. Anna gikk i en pikeklasse ved [[Gerhard Schønings skole|Trondhjems borgerlige realskole]], og som 17-åring ble hun lærerinne ved en privat gutteskole i byen.<ref name="nbl">{{Kilde bok|forfatter=Grankvist, Rolf|utgivelsesår=2003|artikkel=Anna Rogstad|tittel=Norsk biografisk leksikon|redaktør=Helle, Knut|utgave=2|bind=7|forlag=Kunnskapsforlaget|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-573-1009-3|url=http://nbl.snl.no/Anna_Rogstad}}</ref>

Allerede med et par års yrkeserfaring avla hun lærerinneprøve av høyere grad i 1873. Deretter underviste hun ved en offentlig eid betalingsskole for gutter i Trondhjem 1873–1877. I siste halvdel av 1800-tallet var den offentlige skolen i byen delt mellom en betalingsskole og en friskole.<ref name="nbl" /> I 1877 flyttet Rogstad til Kristiania, hvor hun i hovedsak underviste i gutteklasser i [[småskolen]] ved [[Møllergata skole|Nordre]], [[Sagene skole|Sagene]] og [[Grünerløkka skole|Grünerløkken]] skoler frem til 1900. Hun underviste også noen pikeklasser og høyere alderstrinn. Hun forble ugift og bodde sammen med sin ugifte søster, lærerinne Marie Rogstad, på Grünerløkken og senere [[St. Hanshaugen (strøk)|St. Hanshaugen]].<ref name="skard" /><ref>{{Kilde www|url=http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392124998|tittel=Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad|utgiver=Arkivverket|besøksdato=21. desember 2012}}</ref> Hun pleide også et nært vennskap med [[Anne Holsen]], som også var en enslig lærerinne.<ref name="stortinget">{{Kilde www|url=http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Historiske-biografier/Anna-Rogstad/|tittel=Anna Rogstad – første kvinne på Stortinget i 1911|forfatter=Wahl, Tanja|utgiver=Stortinget|dato=15. februar 2011|besøksdato=21. desember 2012}}</ref>

[[Fil:Anna Rogstad ved kateteret.jpg|thumb|left|Rogstad ved kateteret i 1909. {{Byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]}}]]
Anna Rogstad deltok aktivt i fagdebatten gjennom innlegg i aviser og tidsskrifter. I 1878 gikk hun inn for egne [[lærerseminar]]er for kvinner, senere i 1880-årene for kvinners adgang til stiftsseminarene.<ref name="nbl" /> Med seminarloven av 1890 ble ønsket oppfylt, men den ett år kortere lærerinneutdannelsen gav ikke adgang til å undervise i byene, hvor man krevde full seminarutdannelse for alle lærere.<ref name="nbl" /> I tidsskriftet ''[[Nylænde]]'' rettet hun samtidig skarp kritikk mot skolebestyrer [[Edvard Hambro (1847–1909)|Edvard Hambro]]s forslag om å reversere den tiltagende likestillingen mellom gutter og jenter i skolen.<ref name="moksnes">{{Kilde bok|forfatter=Moksnes, Aslaug|utgivelsesår=1984|tittel=Likestilling eller særstilling? Norsk Kvinnesaksforening 1884-1913|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|side=69–71|isbn=82-05-15356-6|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060304067}}</ref> Mens Hambro ønsket spesialiserte undervisningsopplegg for hvert kjønn, med jenter fritatt fra [[realfag]]ene, talte Rogstad og [[Ragna Nielsen]] for felles undervisningsopplegg.<ref name="moksnes" /> Nielsen ønsket kjønnsblandede klasser, mens Rogstad gikk inn for kjønnsdeling.<ref name="skard" /><ref name="nbl" /> Rogstad var motstander av offentlig finansiert skolemateriell av hensyn til sparsomhet i offentlig forbruk og forsvarte [[riksmål]]ssak og talemålsnormering.<ref name="skard" /><ref name="nbl" />

Rogstad meldte seg inn i Christiania Lærerforening i 1883 og deltok aktivt i stiftelsen av landsorganisasjonen [[Norges Lærerforening]] i 1892, hvor hun var nestleder 1892–1907. I 1889 lot hun seg velge til leder i Kristiania Lærerinneforening, som hun endret fra en selskapelig forening til en fagorganisasjon, og hun ble sittende i vervet i 32 år. 

Spenningen mellom kvinnelige og mannlige lærere i Norges Lærerforening var påtagelig fra begynnelsen, og dette kulminerte under landsmøtet i 1911, etter et vedtak - i strid med lærerinnenes protester - om at styret skulle samsvare med kjønnsfordelingen på skolene. Dermed ble det bare 4 lærerinner og 7 representanter i styret, og lærerinnene trakk seg etterfølgende ut og stiftet i stedet [[Norges Lærerinneforbund]]. Rogstad uttrykte det slik: «''Lærerinnene er kulturens barn - om lærerne må det sies at de er naturens barn!''» Her siktet hun til standsforskjellen, der en stor del av lærerinnene kom fra kondisjonerte hjem og hadde dannelsen med hjemmefra; lærerne var bygdeseminarister. Opp til [[andre verdenskrig]] var det innrettet adskilte lærer- og lærerinnerom på skolene, og lærerinnene feiret med [[rødvin]], mens lærerne drakk sitronbrus på årsmøter. I lærerinnenes opprop som de kalt «Et historisk dokument», utdypet de ulikhetene: 
:«''Der er lærerinder og lærere hver for seg som stand, som kan representeres i organisationens fællesstyre. Lærere og lærerinder har som mænd og kvinder efter sit naturel og andre forhold forskjell syn, opfatning og interesser angående skolen og lærerstanden...Det er <u>standen</u> som repræsenteres, ikke et vekslende antall lærere og lærerinder.''»<ref>Egil Frøyland: ''Verpekassen'' (s. 104), Pax forlag, ISBN 82-530-0598-9</ref>  

Tidlig i 1912 konstituerte man Norges Lærerinneforbund med Rogstad som leder, noe hun var frem til 1919. Lærerinnene ble etter hvert gitt representasjon i Kristiania skolestyre, hvor Rogstad satt som deres faglige representant fra 1894 til 1916.

Alene og i samarbeid med andre utgav Rogstad tallrike lærebøker og metodiske veiledninger. Særlig kjent ble hennes biografier for ungdom, utgitt i samling i fire bind 1925–1928, og ''ABC for skole og hjem'', utgitt sammen med [[Elling Holst]] i 1893.<ref name="skard" /> Hennes veiledning ''De 7 Skoleaar. Praktisk Vejledning for Norsk-Undervisningen'' i tre bind 1895–1897 ble også utgitt i ny utgave.<ref name="salomonsen">{{Kilde bok|forfatter=Keilhau, W.|artikkel=Rogstad, Anna Georgine|utgivelsesår=1926|tittel=Salmonsens konversationsleksikon|redaktør=Blangstrup, Chr.|utgave=2|bind=10|forlag=J.H. Schultz Forlag|utgivelsessted=København|side=287|url=https://runeberg.org/salmonsen/2/20/0301.html}}</ref>