Redigerer Anker Thorsrud (avsnitt)

== Tidlig sabotasje ==
I det radikale miljøet på brygga var han aktiv i bryggearbeidernes forening, og deltok som kommunist i møter og demonstrasjoner - og i miljøet rundt «Den røde fagopposisjonen» der organisatorer og sjøfolk som [[Martin Hjelmen]] og [[Arthur Samsing]] var toneangivende.

Alt i 1936 gikk Thorsrud med i det som senere ble kjent som Wollweber-organisasjonen, forløperen til det som skulle bli krigens mest aktive sabotasjeorganisasjon i Norge, Osvald-gruppen. Hjelmen var i 1936 sentral i organisasjonen, og vervet selv Thorsrud.<ref>Side 7, [[Lars Borgersrud]]s forord i ''Sabotør og fange'', [[Falken Forlag]] 2002</ref>

Formålet var blant annet å drive skips[[sabotasje]], rettet mot [[Hitler]]s krigsforberedelser. Aktiviteten var illegal, og mye er fortsatt ukjent. Trolig deltok omtrent ti mann i gruppa på Oslo havn. Åtte navn er kjent: I tillegg til Thorsrud deltok Yngvar Jensen, Einar Martinsen, [[Harald Braathen]], [[Alv Torbjørnsen]], [[Osvald Abrahamsen]], Birger Augland og [[Carl Johan Jacobsen]].<ref>Side 8, Lars Borgersruds forord i ''Sabotør og fange'', Falken Forlag 2002</ref> Lignende grupper ble etablert i andre land og havner.

Aksjonene startet i 1937, og minst 21 skip ble sabotert. Thorsrud selv var med i lossegjengen før motorskipet «Claus Böge» forlot Oslo. Da det la fra kaia ropte han med knyttet neve: «Rot Front!». Skipet skulle til [[Spania under Franco|Franco-Spania]]. På ferden fra Oslo gikk det i lufta og sank vest for [[Jylland]] 19. mars 1938.<ref>Side 9, Lars Borgersruds forord i ''Sabotør og fange'', Falken Forlag 2002</ref>