Redigerer Angrepet på Norge i 1940 (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Angrepet var mulig fordi det norske nøytralitetsvernet var svakt,<ref>{{Kilde www|url=https://nordnorskdebatt.no/article/skylddeling-arbeiderpartiet|tittel=«Skylddeling»: Arbeiderpartiet og Forsvaret i 1940|besøksdato=26. juli 2019|forfattere=Tom Kristiansen|dato=5. september 2016|forlag=Nordnorsk debatt|sitat=|arkiv-dato=2019-07-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190726150337/https://nordnorskdebatt.no/article/skylddeling-arbeiderpartiet|url-status=død}}</ref> og at de tyske styrkene på forhånd hadde all vesentlig kjennskap om oppbygging og plassering av norske styrker. Angrepets styrke var de fleste steder opptil et par tusen mann, og det var først etter at de første tyske styrkene hadde satt seg fast i de nødvendige brohodene at styrkene ble forsterket. Det norske forsvaret var i svært liten grad forberedt og trent på å møte en angriper av denne styrke og type,<ref>{{Kilde www|url=https://www.oslomilsamfund.no/foredrag-krigsplaner-og-politikk-i-mellomkrigstiden/|tittel=Krigsplaner og politikk i mellomkrigstiden|besøksdato=26. juli 2019|forfattere=Tom Kristiansen|dato=15. november 2004|forlag=Oslo Militære Samfund|sitat=}}</ref> men der det var mulig forsøkte man å bekjempe de tyske angriperne, slik at resten av hæren kunne mobiliseres.

Hovedmålet med Operasjon Weserübung var å besette Norge. Okkupasjonen av Danmark var et middel for å nå Norge.<ref>Hagglof, M. G. (1960). A test of neutrality: Sweden in the Second World War. ''International Affairs'' (Royal Institute of International Affairs), 36(2), 153-167. « It should be pointed out that the occupation of Norway was the main objective, while that of Denmark came as a supplementary measure. In his order of i March I940, Hitler indicated his motives for the occupation of Norway as, in the first place, his wish to prevent British interventions in Scandinavia and the Baltic; secondly, his need to secure the supply of iron ore from Sweden; and thirdly, his desire to extend the sphere of opera tions of the German Navy and Air Force against Great Britain. That these were his real motives seems to be confirmed by all the documents so far available, those of the German Staffs, the evidence in the Nuremberg trials, and the diaries of Jodl and Halder. »</ref>

Norge hadde i 1939 en stående styrke på 30.000 soldater fordelt på seks distriktskommandoer. Hærens soldater var utstyr med utdaterte 6,5&nbsp;mm [[Krag-Jørgensen-rifle]]r som var gode våpen av den typen. Kanonene var gamle 75&nbsp;mm kaliber. Det fantes lite maskinpistoler og granater, og ingen stridsvogner. Marinen hadde 70 små skip. Panserskipene [[«Eidsvold»]] og [[«Norge» (panserskip)|«Norge»]] var i 1939 verdens eldste i bruk. Kystartilleriet var i stor grad gammeldags. Flyvåpenet var ikke én forsvarsgren, i stedet hadde hæren og marinen hvert sitt flyvåpen.<ref name="Kersaudy">{{ Kilde bok | forfatter = Kersaudy, François | utgivelsesår = 1990 | tittel = Kappløpet om Norge: det allierte felttoget i 1940 | isbn = 8250417542 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102920001 | side = }}</ref>