Redigerer Angrepet på Kristianopel (avsnitt)

==Bakgrunnen==
[[Kristianopel]] ble før krigsutbruddet bygget som en militærbase for et fremstøt mot [[Kalmar]]. Store forråd av mat og utstyr ble samlet bak beskyttende festningsvoller og skyttertårn. [[Christian IV]] samlet i april 1611 en hær på omkring 3900 fotfolk og 400 ryttere. I [[Helsingborg]] ble de danske styrkene mønstret og deretter delt i to avdelinger. Den ene avdelingen rykket mot Älvsborg, mens den andre under den unge kongens ledelse marsjerte mot Kristianopel som ble beskyttet av noen få krigsskip. Etter å ha skaffet seg forsyninger i byen startet Christian IV framrykningen mot Kalmar den 1. mai 1611.

Kristianopels betydning som en logistisk base for forsyninger og nødvendighetsartikler som krutt, ble mindre etter hvert det ble bygget opp en sjøverts forsyningstjeneste til hæren ved Kalmar. I [[Kalmarsund]] var skip fra den svenske og den danske flåten involvert i en slags stillingskrig der hovedmålet var å sørge for forsyninger til de to landenes hærer på land.

Men erobringen av Kalmar festning gikk ikke raskt som opprinnelige tenkt, selv om Kalmar by var blitt tatt i et stormangrep 27. mai. Den svenske motstanden var sterkere enn ventet. Christian IV ble varslet 11. juni om at en stor svensk hær – trolig under svenskekongen [[Karl IX av Sverige|Karl IX]]s ledelse, hadde slått leir ikke langt vekk fra hans egen leir. En sterk svensk hærmakt i nærheten med baser i [[Høgsby]], [[Ryssby socken (Kalmar)|Ryssby]] og ved Kalmar gjorde et fremstøt mot de danske forsyningslinjene inn i [[Blekinge]] mulig.

Kaptein Jens Bjørnsen i Kristianopel sendte brev til kongen med bekymringer om et mulig svensk angrep. Christian IV sendte svar tilbake med løfte om forsterkninger, og Bjørnsen ventet derfor på forsterkninger på mellom hundre og to hundre mann.