Redigerer Angrepet på Danmark i 1940 (avsnitt)

== Opptakten ==
{{Utdypende artikkel|Angrepet på Norge i 1940#Opptakten og strategiske vurderinger}}
Våren 1939 begynte det britiske marinedepartementet å anse [[Skandinavia]] som en potensiell slagmark i en fremtidig konflikt med Tyskland. Den britiske regjeringen var lite villig til å involvere seg i en ny storkonflikt på det europeiske kontinentet og overveide å innføre en blokade for å svekke Tyskland indirekte. Den tyske rustningsindustrien var avhengig av jernmalm-import fra Kiruna i Nord-Sverige, og om vinteren når Bottenviken var frosset og ufarbar ble jernmalmen skipet ut fra den nordnorske havnebyen  [[Narvik]].<ref>The Illustrated History of World War II. Owen Booth and John Walton. Chartwell Books, Inc. 1998. Side 44 – 49</ref> Britisk kontroll over norskekysten ville dermed bidra til å styrke blokaden av Tyskland.

I oktober 1939 diskuterte sjefen for den tyske ''kriegsmarine'' storadmiral [[Erich Raeder]] og Adolf Hitler trusselen eventuelle britiske baser i Norge ville medføre. Raeder argumenterte med at kontroll over Norge ville gjøre det mulig å kontrollere havområdene i nærheten og tjene som et utgangspunkt for fremtidige ubåtoperasjoner mot Storbritannia. På dette tidspunktet var ikke de andre grenene av [[Wehrmacht]] interessert i forslaget, og Hitler hadde akkurat utgitt et direktiv som fastslo at hovedoppgaven for Wehrmacht var en bakkeoffensiv gjennom [[Nederlandene]].

Etter utbruddet av [[vinterkrigen]] mellom Finland og [[Sovjetunionen]] økte både vestmaktenes ([[Storbritannia]] og [[Frankrike]]) og [[Tyskland]]s interesse for [[Norden]]. Storbritannia og Frankrike ønsket å bistå Finland og søkte om tillatelse fra de nøytrale landene Norge og Sverige til å transportere tropper og forsyninger gjennom disse landenes territorier. Hitler fryktet at hans motstandere Storbritannia og Frankrike skulle stasjonere tropper i de nordiske landene og true Tyskland derfra. En slik britisk-fransk kontroll over Norden ville stoppe tyskernes import av jernmalm fra Nord-Sverige. Norge og Sverige ville imidlertid ikke frivillig gå med på troppetransporter og stasjonering av allierte tropper i Nord-Norge og Nord-Sverige. I tillegg ville den tyske marinen gjerne ha baser for ubåter i Norge. Derfra ville de lettere kunne komme ut i Atlanterhavet og true konvoiene med forsyninger til Storbritannia. Dels hadde Hitler også et behov for en hurtig overbevisende seier som kunne fjerne motstanden mot ham blant den tyske militære ledelsen. Danmark var strategisk sett ikke viktig for Tyskland med unntak av at Danmark kunne benyttes som et utgangspunkt for operasjoner mot Norge. 

Opprinnelig hadde Hitler kun planer om å tvinge Danmark til å godta «en begrenset krenkelse av landets suverenitet», slik at [[Wehrmacht]] kunne benytte [[Jylland|Nordjylland]] som base og [[Aalborg|Ålborg]] som en mellomlandings- og kampflyplass. Den 1. mars 1940 utga Hitler et direktiv som krevde at både Norge og Danmark skulle invaderes, og 5. mars fikk general [[Leonhard Kaupisch]] kommandoen over invasjonen av Danmark, ''Weserübung-Süd''.<ref>Lindeberg, Lars: side 8</ref>

=== Dansk-tysk ikke-angrepspakt ===
Den [[31. mai]] [[1939]] undertegnet Danmark og Tyskland «''Den Dansk-Tyske Ikke-Angrebstraktat af 1939''». I den sto det at «Kongeriket Danmark og det tyske Rike vil i intet tilfelle skride til krig eller noen annen art av maktbruk mot hverandre». Traktaten ble inngått mellom Danmarks utenriksminister P. Munch og det tredje rikes riksutenriksminister Ribbentrop og gjaldt i ti år med mulighet for forlengelse.<ref>[http://www.navalhistory.dk/Danish/Historien/1939_1945/IkkeAngrebsPagt.htm Den Dansk-Tyske Ikke-Angrebstraktat af 1939] på [http://www.navalhistory.dk www.navalhistory.dk]</ref>