Redigerer Angeln (avsnitt)

== Navn ==
Navnet til angelerne er antatt å være avledet fra navnet til det området som de bodde i, Angeln. Sistnevnte har formet hypotesen å ha sin opprinnelse i det germanske rotordet for «smal, trang, snever» (sammenlign med [[germanske språk|germansk]]e ''eng'', «smal») i betydningen «smalt [vann]», det vil si utløpet på fjorden [[Slien]]; rotordet vil være ''angh'', «tett». En annen teori er at det betyr «krok» som i agning, «å sette agn på krok», eller som i [[Norrønt|norrøne]] ''ǫngull'', bokmål «angel», nynorsk «ongel», «fiskekrok».<ref>{{Ordbok-søk|Angel}}</ref> [[Julius Pokorny]], en [[Lingvistikk|lingvist]] fra [[Østerrike]], avledet det fra ''*ang-'', «kurve, bøyning», jf. [[Ankelledd|ankel]].<ref>[https://marciorenato.files.wordpress.com/2012/01/pokorny-julius-proto-indo-european-etymological-dictionary.pdf ''Proto-Indo-European Etymological Dictionary''] {{Wayback|url=https://marciorenato.files.wordpress.com/2012/01/pokorny-julius-proto-indo-european-etymological-dictionary.pdf |date=20201209160230 }} (PDF), A Revised Edition of Julius Pokorny’s ''Indogermanisches Etymologisches Wörterbuch'', 2007</ref>

Ordet «angel» i [[engelsk|engelsk språk]] har to kilder, ''angler'' og ''angling'' som fram til tidlig på [[1800-tallet]] var en fiskekrok. Det kom inn i språk i [[Angelsaksere|angelsaksisk tid]], basert på germanske ''*angg-'' (kilde til også [[tysk]]e ''angel'', «fiskekrok»). Den andre kilden er den nevnte fiskekrok-lignende området Angeln, som de kalte ''Angul'', og således refererte til seg selv som ''angles'', angelere. Med innvandringen til England brakte de ordet med seg, for både språket de snakket og om seg selv, hvilket ble til [[engelsk]] og [[England|englendere]].<ref>Ayto, John (1999): ''Dictionary of Word Origins'', London: Bloomsbury Reference, s. 26</ref>

Angelerne var en del av stammegrupperingen [[ingvæonerne]] som hevdet nedstamming fra den [[Legende|legendariske]] stamfaren og fruktbarhetsguden Yngve, i [[norrøn mytologi]] kjent som [[Frøy]]. Nevnte Julius Pokorny pekte på mulig bruk av denne [[etymologi]]ske rotordet i andre oldtidsnavn, slik som det norske stedsnavnet [[Hardanger]] og den germanske stammen [[angrivariere]] ([[latin]]: ''Angrivarii'').