Redigerer Andronovokulturen (avsnitt)

==Etnolingvistisk tilhørighet==
{{Hovedartikkel|Indoiranere}}
[[Fil:Indo-European migrations.jpg|thumb|upright=2|Tidlige [[indoeuropeiske vandringer]] fra [[den pontisk-kaspiske steppe]] til [[Sentral-Asia]].]]
Lærde er nærmest universelt enige om at Andronovokulturen var [[indoiranere]]<ref name="Mallory1997_20_21" group="L"/><ref name="Mallory2008_261" group="L"/> på grunn av oppfinnelsen av [[hestestridsvogn]] med sykkelhjul omkring 2000 f.Kr.<ref name="Vinogradov1995" group="L"/><ref name="Keyser2009" group="L"/> I denne forbindelse må vi inkludere [[sintasjtakulturen]] hvor de eldste kjente vogner har blitt oppdaget.<ref name="Kuznetsov2006" group="L"/><ref name="Holm2019" group="L"/>

Denne [[etnolingvistikk|etnolingvistiske]] tilknytningen er delvis underbygd av de mange [[iranske språk|iranske]] stedsnavn langs «Andronovohorisonten». Den er også underbygd av dominansen til ulike [[iranske folk]] ([[saka]], [[skytere]], [[sarmatere]] og [[alanere]]) i dette området i det 1. årtusen f.Kr.<ref name="Mallory1997_20_21" group="L"/>

[[Sintasjta]], langs den øvre delen av [[Ural (elv)|elven Ural]], er kjent for sine hestevognbegravelser og [[gravhaug]]er som inneholder gravlagte [[hest]]er. Den betraktes som [[typested]] for sintasjtakulturen, og danner en av de eldste delene av «Andronovohorisonten».<ref name="Koryakova1998" group="L"/> Det er antatt at de snakket et [[urindoiransk]] språk.<ref name="Mallory1989" group="L"/>{{Ref label|Note1|N&nbsp;1|^}}

Tekstbevis fra indoiranerne (''[[Vedaene]]'' og ''[[Avesta]]''), blir ofte brukt for å støtte den indoiranske identiteten til Andronovokulturen. Den russiske arkeologen [[Elena Efimovna Kuzmina]] (1931–2013) skrev:<ref name="Kuzmina2007_172" group="L"/>

{{Sitat|Den [[Eurasia|eurasiske]] steppenomadiske saka var ikke immigranter fra [[Midt-Østen]], men direkte etterkommere av Andronoverne. Den blandede karakteren til de  indoiransk talende befolkningene i Iran og India er resultatet av en ny befolkning som har spredt seg blant [[Aboriginer|aboriginerne]] ... Denne konklusjonen bekreftes av bevis i den indoiranske tradisjon. [[Ariere|Arierne]] i [[Avesta]] er et høyt og lys-hudet folk med lyst hår; deres kvinner hadde lyse øyne, med lange, lyse lokker... I [[Rigveda]] er den lyse huden, sammen med språket, hovedtrekket til arierne, som skilte dem ut fra aboriginerne, befolkningen [[Dasa|Dáśa-Dasyu]] som var et mørk-hudet småfolk som snakket et annet språk og som ikke trodde på de vediske gudene... Hudfargen var grunnlaget for [[sosial lagdeling]] hos de vediske ariere; deres samfunn var inndelt i sosiale grupper eller [[Varna (hinduisme)|varṇa]], som bokstavelig betyr ‘farge’. ''Varṇas'' som bestod av ariske prester ([[brahmin|brāhmaṇa]]) og krigere ([[Kshatriya|kṣatriyaḥ]] eller [[Raja|rājanya]]), stod i motsetning til ''varṇas'' hos de opprinnelige ''Dáśa'', som ble kalt ‘de mørk-hudede’...|<ref name="Kuzmina2007_172" group="L"/> }}

De moderne forklaringene på indoiranifiseringen av [[Stor-Iran]] og [[det indiske subkontinent]] hviler tungt på antagelsen om at Andronovo-folkene beveget seg sørover og oppnådde språklig dominans over urbane sentre i regionen, slik som [[det arkeologiske kompleks i Baktria og Margiana]]. De tidligste fasene av Andronovo-kulturen samsvarer med indoiransk enhet, mens de i den senere perioden dannet en grein av iransk.<ref name="Mallory1997_20_21" group="L"/> Andronovokulturens ekspansjon sørover fant sted via [[den indre asiatiske fjellkorridor]].{{sfn|Narasimhan|2019}}