Redigerer Andreas Aubert (avsnitt)

== Liv og virke==
Aubert hadde tidlig ønske om selv å virke som kunstner, og gikk på [[Tegneskolen]] 1869–71, før han begynte på [[teologi]]studiet. Han ble [[cand.theol.]] [[1877]], og arbeidet deretter som lærer på [[Aars og Voss' skole]] 1878–1895, med noen avbrudd.

Han begynte som kritiker i ''[[Morgenbladet]]'' 1878–82, senere i ''[[Aftenposten]]''. Han malte sammen med [[Christian Krohg]] og [[Theodor Kittelsen]], og først under et mislykket studieopphold i [[Paris]] 1882–84 valgte han å rendyrke rollen som [[kunstkritiker]]. I 1883 skrev han fra Paris til ''[[Aftenposten]]'' om [[Claude Monet]] og [[impresjonisme]]n. Aubert ble en advokat for en særegen «norsk naturfølelse» i «det nye friluftsmaleriet», tanker som inspirerte [[Fleskumsommeren]]s kunstnere. Som rådgiver for kunstsamleren [[Olaf Schou]] var Aubert senere indirekte medvirkende til at flere av [[Edvard Munch]]s bilder tilfalt [[Nasjonalgalleriet]].

Aubert ble [[statsstipendiat]] i 1895, og fristilt fra lærerrollen forsvarte han i 1896 sin doktoravhandling ''Den nordiske naturfølelse og professor Dahl''. Han opplevde seg forbigått ved to vesentlige ansettelser ([[Skulpturmuseet]] og [[Nasjonalgalleriet]]), og ble av [[Carl W. Schnitler]] karakterisert slik ved sin død i 1913: «ved sin impulsive natur, sin superlative begeistring, sin noget usunde selvoptathet og tilspidset personlig uttrykksmåte var han lettere enn de aller flæste utsat for at misforstaaes.»

Aubert påberopte seg å være «politisk nøytral», men tilhørte likevel [[Venstre]]-kretsen med menn som [[Ernst Sars]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Han var sønn av professor [[Ludvig Cæsar Martin Aubert|L.C.M. Aubert]]. Han var gift med Martha Johanne Védastine, født Moe, og derved svigersønn av [[Jørgen Moe]] og svoger til [[Molkte Moe]].