Redigerer Andrea Aiuti (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Aiuti ble født i Roma i en patrisierfamilie fra [[Trapani]].{{Tr}} Han tok akademiske grader i filosofi og teologi ved det pavelige romerske Athenaeum Sant'Apollinare.<ref name=lcc>{{cite news | work = La Civilità cattolica | language = it | access-date = 30. desember 2019 | url = https://books.google.com/books?id=KXoRAAAAYAAJ&pg=PA482 |title= Cronaca Contemporanea | date= 11. mai 1905}}</ref>

===Prest===
Han ble ordinert til prest 22. september 1871.

Han var tilknyttet [[Den romerske kurie]], først ved Sacra Congregatio Cardinalium Concilii Tridentini interpretum (den senere [[Kleruskongregasjonen]]). Så ble han engasjert av det pavelige diplomati. Han var postert i [[Brasil]] og [[Spania]], og Han var sekretær for erkebiskop [[Antonio Agliardi]] som var ansvarlig for å organisere kirken i India.

===Biskop===
Han ble deretter selv utnevnt til titularerkebiskop og til apostolisk delegat i [[Britisk India]].  Han mottok bispevielsens sakrament fra erkebiskopen av Bombay, [[George Porter (biskop)|George Porter]] den 1. mai 1887. Han publiserte senere en beretning om årene hans i India på engelsk som en veiledning for det katolske hierarkiet der.

Aiuti virket så som sekretær for [[Kongregasjonen for troens utbredelse]] 1891&ndash;1893, med særlig ansvar for de østlige riter. I den forbindelse bidro han til [[pave Leo XIII]]s encyklika om gjenforeningen av de kristne kirker, ''Satis cognitum'' (1896)..<ref name=bio>{{cite web | access-date = 30. desember 2019 | url = http://www.treccani.it/enciclopedia/andrea-aiuti_(Dizionario-Biografico) | title= Aiuti, Andrea | publisher = Trecanni | language = }}</ref>

Han ble så nuntius i [[Bayern]] (fra 7. juni 1893)  og så i [[Portugal]] (fra 15. juli 1896).

===Kardinal===
Han ble kreert til [[kardinalprest]] 22. juni 1903 av pave [[Leo XIII]], noen uker før pavens død, og ble tildelt [[San Girolamo dei Croati]] som [[tittelkirke]].

Kardinal Aiuti deltok på [[konklavet 1903]] som valgte pave [[Pius X]]. Aiutis deltakelse på pavevalget var ikke helt uomstridt, for han var bare kardinal på papirer og hadde verken mottatt den røde [[biretta]] eller [[kardinalsring]]en.{{Tr}} Disse kardinalsstandens insignier fikk han (og de seks andre som den avdøde pave hadde utnevnt kort før sin død) så den 12. november 1903 overrakt av pave Pius X.

[[Paul Maria Baumgarten]] forteller om Aiuti at han var en stor språkbegavelse. Han behersket «med den samme letthet» italiensk, fransk, engelsk, spansk, portugisisk, tysk og  hindi, og med «finhet og letthet».<ref>Paul Maria Baumgarten: ''Die römische Kurie um 1900: Ausgewählte Aufsätze'', Böhlau Verlag, 1986, a. 116, ISBN 3412053864; [https://books.google.de/books?id=_h8vAAAAYAAJ&q=Andrea+Aiuti&dq=Andrea+Aiuti&hl=de&ei=mnRVTZTpPIHxsga86cHWDA&sa=X&oi=book_result&ct=result (Ausschnittscan)]</ref>

Han døde etter lang tids sykdom omgitt av sine slektninger i Roma den 28. april 1905 i en alder av 55. Han ble gravlagt i familiehvelvet på Campo Verano kirkegård i Roma.